Kjønnslemlestelse
Politiet samarbeider med bekymrede instanser og kan delta i anonyme drøftinger. Politiet etterforsker og forfølger straffbare forhold.
Når man er bekymret for at kjønnslemlestelse har skjedd, vil reiseforbud og dokumentinndragelse være aktuelt:
• for å hindre eventuell bevisforspillelse
• ved indikasjon på at andre jentebarn i familien risikerer å bli kjønnslemlestet ved
nærstående eller planlagt reise til utlandet
En politietterforskning forutsetter at det foreligger en anmeldelse eller at politiet har fått informasjon fra publikum på andre måter om et mulig kriminelt forhold. På bakgrunn av slik informasjon kan politiet selv innlede etterforskning, såkalt offentlig påtale.
En del yrkesutøvere vil være bundet av profesjonell taushetsplikt og kan bare melde fra til politiet under visse forutsetninger, se punkt 5.7 (s. 24) i departementenes veileder om regelverk, roller og ansvar i forbindelse med kjønnslemlestelse.
Når politiet skal etterforske om en kjønnslemlestelse har skjedd ulovlig må de blant annet finne ut om:
Politiets etterforskning vil ende opp med straffesak eller henleggelse. Dersom politijuristen konkluderer med at etterforskningsmaterialet taler for at noe kriminelt med høy sannsynlighet har skjedd, oversendes saken statsadvokaten, som avgjør hvorvidt man skal gå til straffesak.
Dersom politiet henlegger saken, er det for eksempel fordi man konkluderer med at det ikke foreligger noe straffbart forhold, eller på grunn av bevisets stilling: Det kan være gode holdepunkter for at noe kriminelt har skjedd, men bevisene vurderes ikke sterke nok for en fellende dom i retten.