Spesifikke retningslinjer for ulike yrker

Ansatte i ulike institusjoner har alle plikt til å avverge kjønnslemlestelse, men metodene de kan bruke vil variere. I avsnittene under finner du spesifikke retningslinjer for de ulike arbeidsplassene. 

Barnehage:

  • Sjekk listen over hvilke tegn du skal se etter dersom du er bekymret for at en jente er blitt kjønnslemlestet.
  • I tillegg kan kjønnslemlestelse potensielt oppdages ved skift av bleie.
  • Diskuter bekymringen med nærmeste overordnet.
  • Dersom du observerer atferd som gjør deg bekymret, kan du snakke med jenta. Spør for eksempel: «Du virker litt lei deg eller bekymret, fortell?», eller «Det ser ut som det er blitt vanskeligere for deg å tisse, har det skjedd noe, fortell?».
  • Dersom observasjon av og samtale med barnet ikke gir avklaring, ta kontakt med jentas foresatte og presenter barnehagens bekymring.
  • Barnehagepersonalet kan ha begrensede muligheter til å vurdere plager og jentas behov for helsehjelp. Derfor må man, i samråd med foresatte, vurdere å etablere kontakt med helsestasjon eller fastlege for avklaring.
  • Hvis kjønnslemlestelse er bekreftet, må barnehagepersonalet vurdere om jentas behov er tilstrekkelig ivaretatt eller om det er grunn for bekymring til at det ikke skjer. I så fall har man opplysningsplikt til barneverntjenesten.
  • Dersom du har mistanke om at kjønnslemlestelse har skjedd etter migrasjon til Norge, kan du vurdere politianmeldelse. Men for en helhetlig vurdering kan det være hensiktsmessig å melde bekymring til barnevernet som så vurderer om anmeldelse til politiet er til barnets beste.

Skole:

  • Sjekk denne listen over hvilke tegn du skal se etter.
  • Diskuter bekymringen med nærmeste overordnet.
  • Dersom du observerer atferd som gjør deg bekymret bør du snakke med jenta. Still henne oppfølgende spørsmål, for eksempel: «Det ser ut som det er blitt vanskeligere for deg å tisse, har det skjedd noe, fortell?» Dersom observasjon av og samtale med jenta ikke gir avklaring, ta kontakt med jentas foreldre og legg fram skolens bekymring.
  • Hvis samtaler bekrefter kjønnslemlestelse, må eventuelt omsorgsbehov vurderes. Skolepersonalet vil i mange tilfeller ha begrensede muligheter til å vurdere plager og jentas behov for helsehjelp. Derfor må man i samråd med de foresatte vurdere å etablere kontakt med skolehelsetjenesten eller fastlege eller henvise til annen instans for avklaring.
  • Dersom foresatte nekter slik utredning og hjelp, kan opplysningsplikten bli utløst.
  • Dersom kjønnslemlestelse benektes, men symptomene vedvarer, må man vurdere videre utredning i samråd med de foresatte. Hvis foresatte motsetter seg slik utredning, må skoleansatte vurdere om det foreligger omsorgssvikt og dermed opplysningsplikt til barneverntjenesten.
  • Dersom jenta er over 16 år kan muligheter for helsehjelp uten foresattes samtykke diskuteres med henne.
  • Medisinsk undersøkelse må utføres av kvalifisert personell.

Helsetjeneste:

  • Sjekk denne listen over hvilke tegn du skal se etter.
  • Diskuter bekymringen med nærmeste overordnet.
  • Dersom jenta er henvist pga. plager eller atferd som har vekket bekymring og/eller du selv observerer slike plager eller atferd, still oppfølgende spørsmål om for eksempel smerter eller problemer med vannlating eller menstruasjon, eller diffuse magesmerter. Dersom observasjon av og samtale med jenta ikke gir avklaring, ta kontakt med hennes foresatte og presenter din bekymring.
  • Hvis foresatte bekrefter kjønnslemlestelse, må helsepersonell vurdere jentas plager og om jentas behov er tilstrekkelig ivaretatt, om foresatte følger opp eventuell videre utredning og/eller behandling. Hvis ikke kan det foreligge omsorgssvikt som utløser opplysningsplikten til barneverntjenesten. Se hva du plikter å gjøre hvis du er bekymret for at kjønnslemlestelse har skjedd.
  • Ta eventuelt initiativ til at jenta blir undersøkt for avklaring.
  • Dersom kjønnslemlestelse benektes, men symptomer som smerter, problemer med vannlating, menstruasjon eller annet vedvarer, må man vurdere videre utredning. Hvis jenta er under 16 år, må dette skje i samråd med foresatte. Hvis foresatte motsetter seg slik utredning, må skoleansatte vurdere om det foreligger omsorgssvikt og dermed opplysningsplikt til barneverntjenesten.
  • Medisinsk undersøkelse må utføres av kvalifisert personell.

Trossamfunn:

Trossamfunn har ikke noe spesielt juridisk ansvar dersom kjønnslemlestelse allerede har skjedd, men bør kunne hjelpe til med å finne helsehjelp eller annen støtte dersom det er behov for det, og følge opp risiko for eventuelle yngre jenter i familien.

Frivillige organisasjoner:

Frivillige organisasjoner er ikke spesielt nevnt i straffelovens §284 og §285 om forbud mot kjønnslemlestelse.

Likevel bør de kunne hjelpe til med å finne helsehjelp eller annen støtte dersom det er behov for det, og følge opp risiko for eventuelle yngre jenter i familien. Flere organisasjoner har laget egne, interne retningslinjer for dette.

Jeg er bekymret for at kjønnslemlestelse har skjedd