Hva plikter du å gjøre?

Hvis du er bekymret for at en jente nylig kan ha vært utsatt for kjønnslemlestelse, kan det i noen tilfeller være aktuelt å melde bekymringen videre til barnevernet.

Opplysningsplikt til barnevernet

Det er særlig aktuelt å melde fra til barnevernet i de tilfeller der:

det er uklart om jentas behov er tilstrekkelig ivaretatt. Spesielt hvis hun har plager som kan tyde på at hun er kjønnslemlestet, og de foresatte motsetter seg at jenta henvises til lege for avklaring og behandling.
jenta har yngre søsken som også kan stå i fare for å bli utsatt for kjønnslemlestelse.

Opplysningsplikten er et selvstendig og personlig ansvar, og er særlig aktuell for dem som arbeider ved helsestasjoner, sykehus, legekontorer, barnehager, skoler, familievernkontorer, sosialtjenesten, krisesentre og politiet.

Den inntrer når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet eller utsatt for andre former for alvorlig omsorgssvikt – herunder kjønnslemlestelse.

Opplysningsplikten går foran lovbestemt taushetsplikt, og er hjemlet i barnevernloven § 6-4.

Tilsvarende bestemmelser – med henvisning til barnevernloven – finnes i andre lover, for eksempel i helsepersonelloven § 33, opplæringsloven § 15-3, privatskoleloven § 7-4, barnehageloven § 22, familievernkontorloven § 10.

Avvergingsplikt

Dersom du er bekymret for at en jente eller kvinne nylig er blitt utsatt for kjønnslemlestelse, kan du ha avvergingsplikt dersom det finnes flere søstre eller kvinner i samme familie som kan stå i fare for å bli kjønnslemlestet. Dersom det ikke er akutt fare, er det ofte tilstrekkelig å avverge ved å melde fra til barneverntjenesten. Dersom bekymringsmelding til barnevernet vurderes å ta for lang tid, bør saken anmeldes til politiet.