Etter straffelovens § 284 og § 285 om forbud mot kjønnslemlestelse er det straffbart å utføre et inngrep i en kvinnes kjønnsorgan som skader kjønnsorganet eller påfører det varige forandringer.

Helsepersonell og andre yrkesutøvere og ansatte i barnehager, helse- og sosialtjenesten, skoler og skolefritidsordninger kan være omfattet av både opplysningsplikt til barneverntjenesten og av avvergingsplikten. Trossamfunn er omfattet av avvergingsplikt. Les videre om spesifikke yrkesgrupper sine plikter eller hva du plikter å gjøre i ulike situasjoner.

Husk at det ikke er ulovlig å være kjønnslemlestet.

Straffelovens §284 og §285 om forbud mot kjønnslemlestelse

En særlov mot kjønnslemlestelse ble vedtatt i desember 1995, og ble forsterket i 2004 med en egen paragraf om avvergingsplikt for offentlige tjenestemenn. I 2015 ble loven fra 1995 erstattet med en ny lov: straffelovens § 284 og § 285 om forbud mot kjønnslemlestelse.

Loven gjelder alle som utfører kjønnslemlestelse, men også de som medvirker til at inngrepet blir utført. Dette betyr at foresatte eller andre som bor i Norge og bidrar til at jenter eller kvinner utsettes for kjønnslemlestelse, for eksempel ved å legge til rette for kjønnslemlestelse i utlandet, kan straffes for dette. Ifølge straffeloven § 5 nr. 5 gjelder bestemmelsene også for kjønnslemlestelse foretatt i utlandet av norsk statsborger eller person med bosted i Norge. Det spiller ingen rolle om jenta eller kvinnen selv samtykker til inngrepet. Selve inngrepet, eller medvirkning til dette, er fortsatt like straffbart. Samtykke fritar ikke for straff.

Å fornye eller gjenskape en tidligere kjønnslemlestelse er også forbudt. Dette er spesielt for å sikre at kvinner som har vært utsatt for kjønnslemlestelse type III, der kjønnsorganet er lukket, ikke kan lukkes igjen etter samleie eller fødsel. Episiotomier (et klipp i forbindelse med fødselen for å utvide skjedeinngangen baktil) skal derimot sys igjen. Jenta eller kvinnen (offeret) kan ikke straffes. Husk at det ikke er ulovlig å være kjønnslemlestet.

Ved grov kjønnslemlestelse kan den som utfører inngrepet straffes med fengsel i inntil 15 år. For å avgjøre om det er en grov kjønnslemlestelse skal det særlig legges vekt på om inngrepet har ført til sykdom eller arbeidsudyktighet av noen varighet, en uhelbredelig lyte, feil eller skade, eller død eller betydelig skade på kropp eller helse.

Gå til straffelovens § 284 og § 285 om forbud mot kjønnslemlestelse.

Opplysningsplikt

Opplysningsplikten gjelder for alle offentlige tjenester og instanser samt organisasjoner og private som utfører oppgaver for stat, kommune eller fylkeskommune.  Opplysningsplikten går foran lovbestemt taushetsplikt.

Opplysningsplikten til barnevernstjenesten inntrer når det er grunn til å tro at kjønnslemlestelse kan skje med en jente under 18 år. Man må ha en begrunnet bekymring. Det er ikke et krav at man helt sikkert vet at kjønnslemlestelse er planlagt, men det må foreligge mer enn en vag mistanke. Les om hvilke tegn du skal være oppmerksom på.

Opplysningsplikten er et selvstendig og personlig ansvar som påhviler den enkelte.

Opplysningsplikten er hjemlet i barnevernloven § 6-4. Tilsvarende bestemmelser, med henvisning til barnevernloven, finnes også i andre lover:

• helsepersonelloven § 33
• opplæringsloven § 15-3
• friskoleloven § 7-4
• barnehageloven § 22
• familievernkontorloven § 10

Du har ikke automatisk plikt til å melde fra til barneverntjenesten når en jente allerede er utsatt for kjønnslemlestelse. Les videre om når slike forhold skal meldes.

Avvergingsplikt

Ansatte og yrkesutøvere i barnehager, barnevernet, sosialtjenesten, helse- og omsorgstjenesten, skoler, skolefritidsordninger og trossamfunn har plikt til å prøve å avverge en kjønnslemlestelse.

Avvergingsplikten omfatter i motsetning til opplysningsplikten også de tilfeller der en kvinne over 18 år står i fare for å bli kjønnslemlestet. Avvergingsplikten inntrer når det er mer sannsynlig at en jente eller kvinne kan bli utsatt for kjønnslemlestelse enn at hun ikke vil bli det, og når det er en mulighet for å avverge inngrepet. Avverging kan skje ved melding til barneverntjeneste, melding til politiet eller på annen måte. Ofte vil det være tilstrekkelig å melde fra til barneverntjenesten for å oppfylle avvergingsplikten. Dersom det er fare for at kjønnslemlestelsen vil skje i umiddelbar fremtid, slik at bekymringsmelding til barnevernet vurderes å ta for lang tid, bør saken anmeldes rett til politiet. Brudd på avvergingsplikten kan straffes med bøter eller fengsel i inntil ett år.

Avvergeplikten går foran lovbestemt taushetsplikt.

Du har normalt ikke avvergingsplikt hvis en kjønnslemlestelse allerede er blitt gjennomført.

Les mer i veileder om regelverk, roller og ansvar knyttet til kjønnslemlestelse.