Hvis du merker at en jente endrer seg og viser noen av tegnene på at hun kan ha blitt utsatt for kjønnslemlestelse, bør du snakke med jenta. Deretter bør du ta opp dine bekymringer med foreldrene.

• Hvis foresatte deler bekymringen for dine observasjoner, gå i dialog. Vær konkret, referer til endringer i væremåte, humør, deltakelse i aktiviteter, vannlatingsmønster.
• Hvilke forklaringer har eventuelt foresatte?
• Hvordan stiller de seg til videre utredning for avklaring?
• Hvilke holdninger har de foresatte til kjønnslemlestelse?

Barnets plager, væremåte og liknende kan ha andre, naturlige forklaringer. Men tegnene kan også antyde at det er noe annet som plager barnet, og da må man følge andre spor enn kjønnslemlestelse. Les mer om hvordan samtale om kjønnslemlestelse.