Helsekonsekvenser og komplikasjoner
Komplikasjoner på lang sikt
Alle former for kjønnslemlestelse gir økt risiko for en rekke langsiktige komplikasjoner, men risikoen øker jo mer omfattende og komplisert selve inngrepet var.
De fleste komplikasjoner kan oppstå ved alle former for kjønnslemlestelse (type I, II og III), mens enkelte komplikasjoner primært er knyttet til det mest omfattende inngrepet, infibulasjon (type III).
Under følger en oversikt over langtidskomplikasjoner ved ulike typer kjønnslemlestelse. Nederst på siden kan du lese mer om de ulike komplikasjonene.
Type I og II: Klitoridektomi og eksisjon
(også omtalt som blant annet tahoor, tahara og sunna)
- Infeksjoner: Ved fjerning av kjønnsleppene blir kjønnsorganet mer åpent og sårbart for smitte og infeksjoner.
- Kuler: Kjertler kan stenges inne og danne kuler som vokser over tid.
- Cyster: Kuler kan bli infiserte, smertefulle og ubehagelige.
- Arrvev: Etter kjønnslemlestelse dannes det arrvev som kan bli tykt, hardt og ubehagelig. Hos noen kan arrvevet vokse og danne store klumper.
- Seksualitet: Nytelsen i kjønnsorganet kan reduseres på grunn av svekket sensitivitet eller på grunn av smerter.
- Ved fødsel: Vevet rundt skjeden kan være mindre elastisk på grunn av arrdannelser, noe som kan øke risikoen for rifter.
- Angst og traumer: Smerter og minner av smerter, redsel og maktesløshet ved å bli holdt kan skape vonde minner som kan bli plagsomme senere i livet. Dette kan for eksempel skje i forbindelse med seksuell aktivitet, fødsler eller gynekologiske undersøkelser.
Sunna er ofte forklart som et lite og ufarlig inngrep. Dette er ikke riktig. I praksis fjernes nesten alltid klitoris og indre kjønnslepper helt eller delvis. I tillegg sys eller gror ofte indre og ytre kjønnslepper sammen, noe som i praksis gjør inngrepet til en infibulasjon.
Type III: Infibulasjon
(også omtalt som blant annet faraon)
I tillegg til de komplikasjonene som står nevnt under type 1 og 2, kan man som infibulert også oppleve:
- Infeksjoner og smerte: Når de ytre kjønnsleppene er grodd sammen, hindres drenasje av menstruasjonsblod. Urin og væske hopes dermed opp inne i kroppen. Dette kan forårsake smerter ved urinering og menstruasjon. Opphopning av blod i skjeden kan føre til smerter og infeksjoner.
- Vannlating: Det kan ta lengre tid, være smertefullt på grunn av press og renne flere steder; hyppige toalettbesøk.
- Menstruasjonssmerter: økte smerter, ofte som et press mot underlivet på grunn av opphopning av blod.
- Indre skader: Press fra opphopet urin og blod, og følger fra infeksjoner som sprer seg, kan føre til endringer og skader i indre organer. Opphopning av urin kan forårsake blæresteiner og i alvorlige tilfeller nyreskader. Urin kan også trenge inn i skjeden.
- Vanskelig å bli gravid: Noen studier tyder på at risiko for infertilitet øker med omfang av kjønnslemlestelse.
- Seksualitet: Infibulasjonen må åpnes for å gjennomføre samleie. Arrvev eller nerveender kan føre til at berøring blir smertefullt eller at man blir overfølsom. Samleie kan være vondt og vanskelig.
- Ved fødsel: Infibulasjonen må som regel åpnes for å gi plass til babyen under fødsel.
Jo mer omfattende og jo lengre tid det går fra infibulasjon til åpning, jo større fare for alvorlige skader.
Detaljer om komplikasjoner på lang sikt:
Arrdannelser og tilstopping av kjertelutførselsganger, ved klitoris og ved skjedeinngangen (Bartholinis kjertel), kan føre til dannelse av cyster (blære med flytende eller grøtete innhold). Cystene varierer i størrelse og kan vokse seg til store svulster på størrelse med grapefrukt. Cystene kan bli infiserte.
Kjønnslemlestelse kan medføre arrvev som mangler elastisitet og kan stramme, gi ubehag, smerte og hemme bevegelse. Hos noen danner det seg keloid. Dette er fortykkede arr, og er mer vanlig hos mennesker med mørk hudfarge.
Behandling: Keloid kan opereres, men er ikke alltid tilrådelig fordi det kan komme tilbake i verre form.
Kjønnslemlestelse kan føre til gjentatte urinveisinfeksjoner og spesielt nyrebekkenbetennelse, som igjen kan føre til skade på, og sykdom i, urinveiene. Infeksjoner og feber gir indikasjoner om at kvinnen/jenta må raskt til lege. Gjentatte infeksjoner i urinveier, bekken eller kronisk bekkeninfeksjon kan føre til:
- kronisk smerte
- nyresvikt
- manglende fruktbarhet/infertilitet
- svangerskap utenfor livmoren
Behandling: som ved andre infeksjoner, lokalt eller systematisk. Man må sjekke for blærekatarr, nyrebekkenbetennelse, feberepisoder. Den vanligste behandlingen er antibiotika. Dersom problemet er knyttet til infibulasjon, kan et åpnende inngrep lette mange av plagene.
Noen blir hypersensitive for berøring. Noen ganger kan nerveender ha kommet i klem. Eller det kan være smerter knyttet til andre komplikasjoner. Forskning viser at kvinner ofte underkommuniserer smerte, og sjelden klager over smerte med mindre det gjør det umulig å gjennomføre daglige aktiviteter som skole, arbeid eller husarbeid.
Smerter kan være kroniske eller gjentatte ved spesifikke hendelser. Det kan blant annet skyldes:
- skade på eller tap av vev
- strammende arrvev, eventuelt keloiddannelse som er fortykkede, uelastiske arr
- cyster
- stadige eller kroniske infeksjoner knyttet til urinveier eller bekken
- infibulasjon kan medføre økte smerter når man tisser, har menstruasjon samt ved samleie
Behandling: Dersom problemet er knyttet til infibulasjon, kan et åpnende inngrep lette mange av plagene.
Inngrepet kan skade urinrørsåpningen. Ved infibulasjon vil urinrørsåpningen være dekket av et hudsegl. Dette kan hindre at urin passerer fritt eller medføre at urinkontrollen blir dårligere.
Dette kan føre til:
- gjentatte urinveisinfeksjoner, som igjen kan føre til blærekatarr eller nyrebekkenbetennelse
- at det tar lang tid å tømme blæren. Ved infibulasjon kan det ta opptil 15-20 minutter å late vannet. Vær obs på at jenter og kvinner selv sjelden presenterer det som et problem, fordi hun oppfatter det som normalt.
- dårlig kontroll over strålen og problemer med å tømme seg helt. Noen ganger kan urin sive ut i undertøy/klær eller nedover bena i forbindelse med eller etter toalettbesøk. Slik urinlekkasje kan komme av skade på lukkemuskel/lukkemekanisme eller fistler.
Fistler er unormale åpninger mellom urinblære og vagina og/eller endetarmen og vagina som kan føre til at urin og/eller avføring lekker ut. De kan oppstå under en fødsel som blir langvarig og komplisert. Det er ikke bevist sammenheng mellom fistler og kjønnslemlestelse, men klinisk erfaring tyder på at slike skader kan bli verre spesielt ved type III, infibulasjon.
Behandling: Dette kan i mange tilfeller korrigeres kirurgisk.
Ved infibulasjon blir skjedeåpningen tildekket slik at menstruasjonsblodet ikke lenger kan passere fritt, blod hoper seg opp og det oppstår smerter og vanskeligheter i forbindelse med menstruasjon.
I sjeldne tilfeller kan skjeden fylles fullstendig med gammelt, koagulert blod (hematokolpos). Tilstanden kan være livstruende og krever øyeblikkelig medisinsk behandling.
I enkelte tilfeller er magen blitt så oppblåst at kvinner er blitt beskyldt for graviditet og utsatt for alvorlige represalier, inklusive drap.
Behandling: Problemene ved menstruasjon kan som regel løses ved et åpnende inngrep.
Det er få gode studier som har sett på ulike psykiske reaksjoner etter kjønnslemlestelse, men noen generelle funn finnes.
Kvinner som har vært utsatt for kjønnslemlestelse kan ha større risiko for:
• å oppleve psykiske problemer og inneha en psykiatrisk diagnose
• å lide av angst og fobi
• å somatisere
• å ha lav selvfølelse
En studie fant at kvinner utsatt for kjønnslemlestelse hadde større risiko for posttraumatisk stresslidelse (PTSD), andre studier påpeker større utbredelse av depresjon.
En studie ved NKVTS (Schultz og Lien 2013) hevder at i eksil kan noen tradisjonelle faktorer som kan ha redusert risikoen for traumatiske reaksjoner etter en kjønnslemlestelse i hjemlandet, falle bort, og derved kan risiko for psykiske komplikasjoner øke her.
Flere kvalitative studier viser at mange kvinner rapporterer at de opplever retraumatisering i forbindelse med:
• seksuell debut
• seksuell aktivitet
• fødsel
• gynekologisk undersøkelse
• andre traumatiske hendelser
En stor og grundig studie fra Sudan fant at kvinner som har fått fjernet deler av de ytre kjønnsleppene hadde økt risiko for infertilitet.
For kvinner som er sydd igjen (infibulert), er tradisjonelt samleie som regel umulig, og det blir vanskelig å bli gravid. Noen kvinner kan tro de er infertile. Et åpnende inngrep kan løse problemet.
Flere studier har vist økt risiko for fødselskomplikasjoner for kvinner som har vært utsatt for kjønnslemlestelse. Ved alle typer kjønnslemlestelse har man funnet større risiko for komplikasjoner hos den nyfødte og økt risiko for dødfødsel. I tillegg har man funnet økte komplikasjoner hos fosteret.
Vanlige komplikasjoner er:
- farlige blødninger
- keisersnitt
- oftere klipp i den ytre skjedeåpningen (episiotomi)
- økt risiko for alvorlige rupturer
- forlenget sykehusopphold
- psykologiske komplikasjoner
- redsel for smerte og retraumatisering
- redsel for manglende kompetanse og negative holdninger hos norske fødselshjelper
- i tillegg vanskelig fosterovervåking på grunn av trang vaginalåpning ved infibulasjon
Problemer relatert til seksualitet kan utvikles ved alle former for kjønnslemlestelse (I, II og III). Ved infibulasjon vil samleie ikke være mulig uten at hudseglet delvis åpnes. Hvordan åpningen tradisjonelt gjøres, varierer. Noen ganger blir kvinnen åpnet av jordmoren eller omskjæreren, i noen land er det vanlig at det gjøres av ektefellen.
Behandling: Seksualrådgivning og annen støtte kan hjelpe mange kvinner. Ved infibulasjon kan kirurgisk åpning gjøre samleie mulig og/eller mindre smertefullt.