Kjønnslemlestelse
Jenter og kvinner utsatt for kjønnslemlestelse kan ha et sammensatt behov for hjelp. Det finnes flere instanser du kan henvende deg til for råd og veiledning om hvordan hjelpe på best mulig måte.
Avhengig av jenta/kvinnens alder, problemstilling, lokale forhold og hvorvidt du mistenker at hun kan bli kjønnslemlestet, mistenker at hun er eller vet at hun er kjønnslemlestet, kan hjelp oppsøkes hos:
Helsestasjonene og skolehelsetjenesten har en viktig rolle i arbeidet med å forebygge kjønnslemlestelse og til å bistå jenter som er kjønnslemlestet. Helsesykepleier skal ha god kompetanse om kjønnslemlestelse: lovforbudet, helsekonsekvenser og helsehjelp, og til å snakke om kjønnslemlestelse med aktuelle jenter og deres foresatte. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten samarbeider med de andre helse- og omsorgstjenestene samt med fastlegene, psykologer i kommunen, tannhelsetjenesten, fylkeskommunen og spesialisthelsetjenesten.
Helsestasjonen skal derfor:
Fastlegen skal:
De gynekologiske poliklinikkene ved universitetssykehusene har etablert tilbud hvor:
Barneavdelingene ved sykehusene utreder og behandler medisinske problemer hos barn og ungdom til og med 15 år. Gjennom samarbeid med andre avdelinger på sykehuset kan de avklare og tilrettelegge for relevant behandling for jenter som har vært utsatt for kjønnslemlestelse.
Jenter over 15 år eller jenter som har hatt sin første menstruasjon (uavhengig av alder) vil normalt undersøkes i samråd med gynekolog eller henvises til gynekologisk avdeling.
For behandling ved en barneavdeling er det nødvendig med henvisning fra lege/helsestasjon, barneverntjeneste, BUP eller anmodning fra politiet. Kommunehelsetjenesten og andre kan også få råd og veiledning her.
Noen sykehus har lang erfaring og grundig kompetanse med å vurdere og behandle kjønnslemlestelse, og har egne rutiner for samarbeid mellom ulike klinikker som føde-, gynekologiske og pediatriske avdelinger. Klinikker med spesialkompetanse på kjønnslemlestelse finner du ved: Oslo universitetssykehus Ullevål, Sørlandet sykehus Kristiansand, Stavanger universitetssykehus, Haukeland universitetssykehus i Bergen, Drammen Sykehus, Trondheim universitetssykehus St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø. For undersøkelse av barn ligger kompetansen ved sosialpediatrisk avdeling ved Oslo universitetssykehus Ullevål.
Jenter som har hatt sin første menstruasjon (uavhengig av alder) og jenter over 16 år og jenter bør undersøkes i samråd med gynekolog eller henvises til gynekologisk avdeling.
Familievernet er et tilbud til mennesker med ulike typer samlivs- og relasjonsproblemer. Både enkeltpersoner, par og familier kan ta kontakt. Tilbudet er gratis, og det er ikke nødvendig med henvisning. For timeavtale tar man direkte kontakt med nærmeste familievernkontor.
Sexologer tilbyr terapi i tilfeller der det er problemer knyttet til seksualitet, hovedsakelig på et psykisk plan. Det er ingen spesiell aldersgrense for å oppsøke sexolog og henvisning er ikke nødvendig.
Forskning fra Sveits og Frankrike har vist at kvinner som har fått god oppfølging av psykolog, sexolog og sosiolog etter at de søkte om kirurgisk korreksjon etter kjønnslemlestelse fikk et bedre sexliv. Både de som fikk kirurgisk hjelp og de som ikke fikk inngrep fikk samme gode resultat.
De fleste sexologene er privatpraktiserende og må søkes opp via nettet eller katalogtjenester.
Siden 2008 har det vært utplassert 30 minoritetsrådgivere på skoler fordelt på 8 fylker. I utgangspunktet skulle de forebygge, avdekke og følge opp tilfeller av tvangsekteskap, men fra 2012 har også forebygging og avverging av kjønnslemlestelse inngått i oppgavene deres. Gjennomført kjønnslemlestelse er først og fremst et helseproblem og må håndteres av helsevesenet, i slike tilfeller henviser minoritetsrådgiverne derfor til helsetjenesten, og de samarbeider tett med helsesykepleier og skolehelsetjenesten.
Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse gir råd, veiledning og assistanse til tjenesteapparatet i enkeltsaker som omhandler tvangsekteskap, kjønnslemlestelse eller andre former for æresrelatert vold og kontroll. De veileder både første- og andrelinjetjenestene, for eksempel politi, barnehager, skoler, asylmottak, helsestasjon, barneverntjenesten, krisesentre, norske utenriksstasjoner og UDI. Utsatte over 18 år kan også ta kontakt for å få hjelp.
Kompetanseteamet er et tverretatlig, landsdekkende fagteam bestående av representanter fra Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Politidirektoratet, Utlendingsdirektoratet, Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet.
Kompetanseteamet kan kontaktes på tlf. 478 09 050 (mandag-fredag kl. 09:00-15:00) eller på e-post kompetanseteamet@bufdir.no
Blant Kompetanseteamets oppgaver er å:
Mer informasjon om kompetanseteamet finnes på Barne- ungdoms- og familiedirektoratets nettsider.
De regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) finnes i alle helseregioner. Sentrene skal bistå det utøvende tjenesteapparat med fagutvikling, implementeringsstøtte, undervisning, veiledning og konsultasjon. Sentrene tilbyr kompetansehevende tiltak om kjønnslemlestelse til primær- og spesialisthelsetjenesten. Les mer om hva RVTS i din region kan tilby.