Hjelpeinstanser og kirurgi

Hjelpeinstanser

Jenter og kvinner utsatt for kjønnslemlestelse kan ha et sammensatt behov for hjelp. Det finnes flere instanser du kan henvende deg til for råd og veiledning om hvordan hjelpe på best mulig måte.

Avhengig av jenta/kvinnens alder, problemstilling, lokale forhold og hvorvidt du mistenker at hun kan bli kjønnslemlestet, mistenker at hun er eller vet at hun er kjønnslemlestet, kan hjelp oppsøkes hos:

Helsestasjon og skolehelsetjenesten

Helsestasjonene og skolehelsetjenesten har en viktig rolle i arbeidet med å forebygge kjønnslemlestelse og til å bistå jenter som er kjønnslemlestet. Helsesykepleier skal ha god kompetanse om kjønnslemlestelse: lovforbudet, helsekonsekvenser og helsehjelp, og til å snakke om kjønnslemlestelse med aktuelle jenter og deres foresatte. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten samarbeider med de andre helse- og omsorgstjenestene samt med fastlegene, psykologer i kommunen, tannhelsetjenesten, fylkeskommunen og spesialisthelsetjenesten.

Helsestasjonen skal derfor:

  • være i dialog med personer i målgruppene med sikte på å forebygge og sikre god helsehjelp
  • tilby samtaler om kjønnslemlestelse og frivillig underlivsundersøkelse til aktuelle jenter/kvinner
  • vurdere behovet for og tilby oppfølging/hjelp, både psykososialt, somatisk og psykisk
  • ved behov, henvise videre til fastlege, spesialisthelsetjeneste og/eller samarbeide med andre fagpersoner

Fastlege

Fastlegen skal:

  • ha kunnskaper om hvilke fysiske og psykiske plager og komplikasjoner kjønnslemlestelse kan medføre, og bidra til avklaring/diagnose
  • kunne gi behandling ved infeksjoner og plager nedentil
  • kunne henvise til videre behandling hos spesialister ved komplikasjoner etter kjønnslemlestelse
  • kunne henvise til psykolog ved depresjon og stress
  • tilby medisinsk oppfølging og psykososial støtte
  • tilrettelegge for oppfølging ved svangerskap, henvise videre og medvirke til planlegging av fødsel for berørte som er gravide.
  • samarbeide med andre fagpersoner

Kvinneklinikk

De gynekologiske poliklinikkene ved universitetssykehusene har etablert tilbud hvor:

  • jenter (fra 16 år) og kvinner som er blitt utsatt for kjønnslemlestelse kan henvende seg, direkte eller ved henvisning fra helsesykepleier, jordmor eller lege, for samtale, undersøkelse, behandling og eventuelt kirurgiske inngrep, herunder åpnende inngrep.
  • jenter under 16 år som ikke har hatt sin første menstruasjon, og hvor det er spørsmål om kjønnslemlestelse, vil kunne undersøkes/utredes i samarbeid med barneavdeling.

Finn kontaktinformasjon til kvinneklinikkene her.

Barneavdeling

Barneavdelingene ved sykehusene utreder og behandler medisinske problemer hos barn og ungdom til og med 15 år. Gjennom samarbeid med andre avdelinger på sykehuset kan de avklare og tilrettelegge for relevant behandling for jenter som har vært utsatt for kjønnslemlestelse.

Jenter over 15 år eller jenter som har hatt sin første menstruasjon (uavhengig av alder) vil normalt undersøkes i samråd med gynekolog eller henvises til gynekologisk avdeling.

For behandling ved en barneavdeling er det nødvendig med henvisning fra lege/helsestasjon, barneverntjeneste, BUP eller anmodning fra politiet. Kommunehelsetjenesten og andre kan også få råd og veiledning her.

Noen sykehus har lang erfaring og grundig kompetanse med å vurdere og behandle kjønnslemlestelse, og har egne rutiner for samarbeid mellom ulike klinikker som føde-, gynekologiske og pediatriske avdelinger. Klinikker med spesialkompetanse på kjønnslemlestelse finner du ved: Oslo universitetssykehus Ullevål, Sørlandet sykehus Kristiansand, Stavanger universitetssykehus, Haukeland universitetssykehus i Bergen, Drammen Sykehus, Trondheim universitetssykehus St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø. For undersøkelse av barn ligger kompetansen ved sosialpediatrisk avdeling ved Oslo universitetssykehus Ullevål.

Jenter som har hatt sin første menstruasjon (uavhengig av alder) og jenter over 16 år og jenter bør undersøkes i samråd med gynekolog eller henvises til gynekologisk avdeling.

Familievernkontor

Familievernet er et tilbud til mennesker med ulike typer samlivs- og relasjonsproblemer. Både enkeltpersoner, par og familier kan ta kontakt. Tilbudet er gratis, og det er ikke nødvendig med henvisning. For timeavtale tar man direkte kontakt med nærmeste familievernkontor.

Familievernkontoret:

  • tilbyr rådgivnings- eller behandlingssamtaler
  • deltar i tverretatlig samarbeid i enkeltsaker hvor flere instanser er involvert

Klikk her for å finne ditt nærmeste familievernkontor.

Psykiatriske institusjoner

Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP):

  • Tilbyr spesialisthjelp innenfor psykisk helsevern for barn/unge opptil 18 år.
  • Utreder, gir råd om og behandling til barn og ungdom og deres familier der det foreligger psykiske lidelser eller problemer, i form av samtaler eller terapi.
  • Tilbyr døgnopphold, poliklinisk og ambulant behandling, dagbehandling, samt rådgivning og veiledning overfor kommunale tjenester.
  • Henvisning fra lege eller barneverntjeneste er nødvendig, men dersom barn/unge eller foresatte lurer på om BUP har et tilbud til dem, kan de ringe direkte og drøfte det.
  • Det er en eller flere poliklinikker og en eller flere behandlingsinstitusjoner i alle fylker.

Distriktpsykiatrisk senter (DPS):

  • Utreder, gir råd og behandling i form av samtaler eller terapi der det foreligger psykiske lidelser eller problemer.
  • Tilbyr døgnopphold, poliklinisk og ambulant behandling, dagbehandling, samt rådgivning og veiledning overfor kommunale tjenester.
  • Henvisning fra lege er nødvendig, men dersom man lurer på om DPS har et tilbud i en konkret sak, kan man ringe direkte og drøfte det.

Sexolog

Sexologer tilbyr terapi i tilfeller der det er problemer knyttet til seksualitet, hovedsakelig på et psykisk plan. Det er ingen spesiell aldersgrense for å oppsøke sexolog og henvisning er ikke nødvendig.

Forskning fra Sveits og Frankrike har vist at kvinner som har fått god oppfølging av psykolog, sexolog og sosiolog etter at de søkte om kirurgisk korreksjon etter kjønnslemlestelse fikk et bedre sexliv. Både de som fikk kirurgisk hjelp og de som ikke fikk inngrep fikk samme gode resultat.

De fleste sexologene er privatpraktiserende og må søkes opp via nettet eller katalogtjenester.

Minoritets- og integreringsrådgivere

Siden 2008 har det vært utplassert 30 minoritetsrådgivere på skoler fordelt på 8 fylker. I utgangspunktet skulle de forebygge, avdekke og følge opp tilfeller av tvangsekteskap, men fra 2012 har også forebygging og avverging av kjønnslemlestelse inngått i oppgavene deres. Gjennomført kjønnslemlestelse er først og fremst et helseproblem og må håndteres av helsevesenet, i slike tilfeller henviser minoritetsrådgiverne derfor til helsetjenesten, og de samarbeider tett med helsesykepleier og skolehelsetjenesten.

Minoritetsrådgiverne:

  • gir informasjon og veiledning til elever som frykter å bli kjønnslemlestet
  • gir konkrete råd ved reiser til utlandet hvor kjønnslemlestelse kan forekomme
  • henviser til helsevesenet dersom kjønnslemlestelse allerede er gjennomført
  • driver forebyggende arbeid i jente- og guttegrupper, pluss foreldresamarbeid hvor også kjønnslemlestelse inngår som tema

Integreringsrådgiverne:

  • spesialutsendinger til ambassadene i Islamabad, Amman, Ankara og Nairobi hvor særlig utsendingen til Nairobi (dekker Kenya, Somalia, Etiopia og Djibouti, men med hovedfokus på Somalia) håndterer saker som gjelder kjønnslemlestelse
  • gir informasjon, veiledning og konkret bistand, blant annet hjelp til hjemreise, til jenter/kvinner med tilknytning til Norge som frykter for eller er blitt utsatt for kjønnslemlestelse
  • kan kontaktes av hjelpeapparatet i Norge ved bekymring for jenter som er tatt med til områder som dekkes av ambassaden

Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse

Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse gir råd, veiledning og assistanse til tjenesteapparatet i enkeltsaker som omhandler tvangsekteskap, kjønnslemlestelse eller andre former for æresrelatert vold og kontroll. De veileder både første- og andrelinjetjenestene, for eksempel politi, barnehager, skoler, asylmottak, helsestasjon, barneverntjenesten, krisesentre, norske utenriksstasjoner og UDI. Utsatte over 18 år kan også ta kontakt for å få hjelp.

Kompetanseteamet er et tverretatlig, landsdekkende fagteam bestående av representanter fra Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Politidirektoratet, Utlendingsdirektoratet, Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Kompetanseteamet kan kontaktes på tlf. 478 09 050 (mandag-fredag kl. 09:00-15:00) eller på e-post kompetanseteamet@bufdir.no

Blant Kompetanseteamets oppgaver er å:

  • gi råd og veiledning til tjenesteapparatet i enkeltsaker
  • holde kurs og foredrag
  • tildele plasser i det nasjonale bo- og støttetilbudet for personer over 18 år utsatt for tvangsekteskap eller annen æresrelatert vold
  • hjelpe enkeltpersoner
  • besvare spørsmål på ung.no
  • være kontaktpunkt for Utenriksdepartementet (UD) i saker hvor den utsatte befinner seg i utlandet
  • vurdere refusjon for utgifter til hjemsendelse til Norge

Mer informasjon om kompetanseteamet finnes på Barne- ungdoms- og familiedirektoratets nettsider.

RVTS - regionale ressurssentre og kompetanseteam

De regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) finnes i alle helseregioner. Sentrene skal bistå det utøvende tjenesteapparat med fagutvikling, implementeringsstøtte, undervisning, veiledning og konsultasjon. Sentrene tilbyr kompetansehevende tiltak om kjønnslemlestelse til primær- og spesialisthelsetjenesten. Les mer om hva RVTS i din region kan tilby.

Hjelpeinstanser og kirurgi