Hvor i verden praktiseres kjønnslemlestelse?

Nasjonal forekomst: 9 % (MICS 2014/DHS 2011)

Etniske og regionale variasjoner: Kjønnslemlestelse er særlig utbredt i de nordlige regionene Borgou (38 %), Donga (37 %) og Alibori (24 %). I så godt som alle tilfeller av KLL i Borgou og Alibori, så vel som i Collines, Atacora og Donga blir de indre kjønnsleppene fjernet. Til forskjell viser de sørlige regionene Mono, Couffo, Zou, Atlantic og Ouémé lav prevalens (under 1 %) av alle former for KLL. De etniske gruppene Bariba (44 %), Fulani/Peul (41 %) og Yoa Lokpa (29 %) har høyest forekomst av inngrepet. Medlemmer av Adja, Fon og Allies viser lav eller ingen forekomst. 10 % av det totale antallet omskårne oppgir å ha KLL type III.

By/land: KLL er mer utbredt i rurale områder og særlig i de nordligste delene av Benin. Hos personer med utdanning og inntekt ser man en lavere prevalens av KLL.

Alder ved inngrep: Omkring 25 % blir omskåret før fylte 5 år, mens flertallet (59 %) gjennomgår inngrepet mellom 5-14 år.

Tendens: Det rapporteres om nedgang i forekomsten, fra 13 % i 2006 til 9 % i 2014. Mens man i den tidligere undersøkelsen så en tendens til at antallet jenter som blir omskåret før fylte 5 år faktisk økte, viser den siste rapporten et annet bilde. Det er dermed grunn til å se på disse tallene med en viss skepsis, ettersom det antas utbredt underrapportering som følge av forbudet fra 2003.

Lov: Forbudt fra 2003.

Nasjonal forekomst: 76 %  (MICS 2010)

Etniske/regionale eller kulturelle variasjoner: Kjønnslemlestelse praktiseres i alle landets 45 provinser, uavhengig av religiøs eller etnisk tilhørighet. Blant de over 50 etniske gruppene i landet er det kun et fåtall som ikke praktiserer inngrepet. Bella, samt medlemmer av enkelte kaster og lukkede samfunn (for eksempel Mossi-klanen i Koudougou-provinsen) er blant de få som ikke praktiserer KLL. I Central East (90 %), North Central (87 %), North (88 %) og Plateau Central (88 %) har det store flertallet gjennomgått en form for KLL. Også i Central West er inngrepet utbredt (55 %). Etniske grupper med høy prevalens er Senufo, Fulani, Lobi og Bissa med en forekomst omkring 80 %; Mossi, Jula, Dagara og Bobo viser en prevalens på rundt 70 %.  Touareg/Bella viser lavest prevalens med 22 %.

Type II er den mest utbredte formen for KLL i Burkina Faso (77 %), og er utført på jenter i provinsene Mouhoun, Yatenga, Zoundwegeogo, Naouri, Tapoa, Ganzourgoou, Houet, Kenedougou, Comoe og Kadiogo.

Det er også tilfeller hvor inngrepet ikke praktiseres av medlemmer av en etnisk gruppe bosatt i ett område, men derimot blir praktisert av medlemmer av samme etniske gruppe bosatt i et annet område. For eksempel. praktiserer ikke Gourounsi-gruppen i Boulkiemde-provinsen KLL, mens gruppens medlemmer bosatt i Houet-provinsen praktiserer dette.

Mest vanlig form er type II, mens 1-2 % oppgir type III.

By/land: Inngrepet er utbredt både i og utenfor byområder. Noe høyere forekomst rapporteres derimot fra rurale områder (78 %), sammenliknet med urbane strøk (69 %).

Alder ved inngrep: Jenter er i all hovedsak utsatt for KLL i alderen 0 til 4 år (60 %). 28 % undergår inngrepet ved 5-9-årsalderen og 11 % etter fylte 10 år.

Tendens: I hovedstaden Ouagadougou ser man en viss motstand mot praksisen, og man ser en beskjeden nedgang i prevalens blant den yngre generasjon sammenlignet med den eldre. På nasjonalt nivå er det derimot lite som tyder på at praksisen minsker i utbredelse.

Lov: Forbudt fra 1996.

Nasjonal forekomst: Ingen nasjonale data tilgjengelig.

Etniske/regionale eller kulturelle variasjoner: Kjønnslemlestelse er kun kjent å praktiseres blant urbefolkningsgruppen Embera-Chami i Risaralda-regionen. Gruppen består av ca. 15 000-25 000 personer fordelt på flere subgrupper.

By/land: Embera-Chami er primært bosatt i rurale områder.

Alder ved inngrep: KLL blir tradisjonelt utført få dager etter fødselen.

Tendens: Til tross for mye kritikk av praksisen utad, er det grunn til å tro at forekomsten fortsatt er høy. Fem av totalt syv Embera-Chami-landsbyer har ikke tatt avstand fra praksisen (Marsella, Quinchía, Pereira, Belén de Umbría og Guática).

Lov: Det finnes ingen nasjonal lov mot kjønnslemlestelse, kun lokal fengselsstraff på mellom 24 og 72 timer.

Nasjonal forekomst: 70,7 % (DHS 2019)

Etniske/regionale eller kulturelle variasjoner: Kjønnslemlestelse (KLL) er praktisert over hele landet, og variasjoner mellom 61,2 % ig 88,2 % mellom ulike regioner. Det finnes ingen rapportering på variasjon i forhold til etnisitet.

Typer KLL: 41% rapporerter sunna-omskjæring, 18,5 excision og 41,1 % infibulasjon. Som nevnt andre steder, er det derimot store variasjoner i hvordan de ulike typene defineres og oppfattes. I Somalia kan for eksempel sunna-begrepet dekke alle typer kjønnslemlestelse.

By/land: Det er en viss forskjell i utbredelse mellom by og land, med 69,1 % i urbane strøk (68,5 i hovedstaden), og 78,6 % i rurale områder.

Alder ved inngrep: Gjennomsnittlig alder for KLL er rapportert til 6,2 år i urbane strøk, og 3,9 år i rurale strø, gjennomsnittlig 5,8 år. Her har rapportert alder ved KLL gått ned med ett år siden undersøkelsen i 2012.

Medikalisering: Tradisjonelt utføres KLL av tradisjonelle utøver (93,2 %), men i 6,8 % av tilfellene har inngrepet blitt utført av helsepersonell (lege, jordmor eller sykepleier), litt mer i urbane enn rurale strøk. Her ser vi en økning fra 2,3 % medikalisering i 2012.

Sosiokulturelle faktorer og endring i holdning: 69 % av befolkningen ønsker at praksisen bør stoppe, noe mer kvinner enn menn. Mødre og bestemødre sies å spille en viktig rolle i beslutning om KLL. ¾ av kvinnene sier de har fått informasjon mot KLL, mot bare litt over halvparten av mennene, de fleste har fått informasjon via TV eller radio. Samtidig rapporterer omkring halvparten av både kvinner og menn at de ikke kjenner til helseskader etter KLL.

Tendens: I forhold til forrige studie i 2006/7 med 93 %, og 2019 med 70,5 % tyder på stor nedgang. Det rapporteres også om store endringer i type, spesielt synlig ved at sunna-omskjæring er mest utbredt i de laveste aldersgruppene (93,8 % hos 6-11 år), og infibulasjon hos de eldste (86,9) for de over 60 år.

Lov: Forbudt siden 1995, 2009.

Nasjonal forekomst: 87 %  (DHS 2015)

Etniske og regionale variasjoner: KLL er mest utbredt i rurale strøk i øvre Egypt (92 %) – området langs Nilen mellom Nubia og nordover til nedre Egypt. Sinai og ørkenområdene øst og vest for Nilen er områdene med lavest forekomst av kjønnslemlestelse. Type KLL oppgis ikke, men fra andre studier vet vi at type I og II er mest utbredt.

By/land: Det er lavere utbredelse i byområder (77 %) enn i rurale områder (93 %).

Sosiale forskjeller: Utbredelsen er noe høyere hos lavt utdannede (98 %) enn hos personer med høyt utdanningsnivå (85 %). En undersøkelse blant kvinnelige studenter i utvalgte provinshovedsteder viste at Luxor by og Assuit by hadde høyest forekomst, mens Alexandria og Kairo viste henholdsvis 39 % og 36 %.

Sosiokulturelle faktorer: Omkring 50 % mener KLL er et religiøst krav og at praksisen bør fortsette.

Alder ved inngrep: KLL er i Egypt sterkt knyttet opp mot pubertet. Innen fylte ti år har i overkant av 50 %  gjennomgått inngrepet, og så godt som samtlige har gjennomgått inngrepet ved fylte 15 år.

Tendens: 54 % av de spurte kvinnene støttet videreføring av praksisen. KLL er fortsatt utbredt selv om man ser at praksisen har lavere utbredelse blant de yngste kvinnene i undersøkelsen (70 % hos kvinner i aldersgruppen 15-19 år, mot 97 % i den eldste aldersgruppen, 45-49 år). At de yngste har noe lavere prevalens, trenger derimot ikke bety at de ikke vil bli utsatt for inngrepet på et senere tidspunkt. Egypt er nemlig ett av få land hvor KLL utføres på stadig eldre kvinner.

Jenter bosatt i rurale områder og jenter fra familier med lav inntekt/utdanning er i større risiko for å gjennomgå inngrepet, sammenliknet med jenter fra urbane områder eller fra familier med høyere inntekt/utdanning.  Det er også et land hvor over 38 % av alle inngrep blir utført av helsepersonell, og hele 84 % i den yngste aldersgruppen 0-19 år.

Lov: Forbudt fra 1997, og senere fornyet og forsterket i 2008.

Nasjonal forekomst: 37 % (MICS 2016)

Etnisk/regionale eller kulturelle variasjoner: KLL praktiseres i de vestlige, sentrale og nordlige deler av landet. Nasjonalt er det primært type II (63 %) som blir utført. I deler av de nordøstlige områdene er det derimot funnet høy forekomst av type III (mellom 27 og 13 %), mens den nasjonale forekomsten er på 9 %. Inngrepet går på tvers av religiøse, etniske og sosioøkonomiske linjer. Særlig utbredt er praksisen blant muslimske kvinner og som del av tradisjonelle initieringsriter. Av de muslimske gruppene inngår de nordlige Mande (Malinke, Foula, Bambara, Dioula) og noen medlemmer av Voltaic/Gur-gruppen (Senuofo, Tagwana, Djimini, Lobi, Birifor, Koulango) i nord (61 %). De sørlige Mande i vest (Dan, Yacouban, Toura, Gouro) rapporteres også å praktisere KLL (43 %). Blant Krou er forekomsten 14 %, mens Akan har lavest andel med 3%.

By/land: Det er liten forskjell i utbredelse mellom kvinner bosatt i byområder (31 %)  og de som bor utenfor byene (44 %).

Alder ved inngrep: Tidligere kartlegginger har vist at over 50 % av omskårne jenter gjennomgikk inngrepet før fylte 5 år (DHS 2012). Data fra 2016 viser et mer sammensatt bilde, hvor 13 % oppgir å ha gjennomgått inngrepet mellom fylte 5 og 9 år, og 18 % oppgir 10-14 år.  Jenter bosatt i byområder blir generelt utsatt for inngrepet på et tidligere tidspunkt, sammenliknet med jenter fra utkantstrøk. I de vestlige områdene har det tradisjonelt vært mer vanlig at inngrepet blir utført etter fylte 15 år.

Tendens: Det antydes en beskjeden nedgang i utbredelse på nasjonalt nivå. Særlig nedgang rapporteres blant de nordlige Mande og Voltaic/Gur, hvor praksisen har vært utbredt. Data fra 2012 viser også en tendens hvor inngrepet blir utført ved stadig lavere alder. Dette gjelder særlig i byområder, men er også tilfelle i noen områder utenfor byene.

Lov: Forbudt fra 1998.

Nasjonal forekomst: 83 % (EPHS 2010).

Etniske og regionale variasjoner: Samtlige regioner i Eritrea har en prevalens på over 80 %. Den totale forekomsten er lavest i hovedstaden Asmara (74 %) og i regionene Maekel (74 %) og Debub (71 %), og høyest i Anseba med 96 %.  Totalt har 29 % type III FGM.

By/land: Det er små forskjeller i forekomst mellom urbane (80 %) versus rurale områder (85 %). I hovedstaden Asmara er utbredelsen lavest med 74 %, mens den ligger på 86 % i andre byer. Det er større variasjoner i hva slags type KLL som blir utført. Type III er sterkt utbredt i rurale strøk, og da særlig i regionene Debubawi Keih Bahri (57 %) og Semenawi Keih Bahri (78 %). Til forskjell rapporteres det en forekomst på kun 6 % av type III i Asmara. En variasjon i type KLL er beskrevet i de mer urbane områdene av Asmara, Maekel og Debub, hvor det primært blir foretatt en mildere form for KLL – hvor man prikker (stikker med en nål/skarpt objekt) uten fjerning av hudvev fra vaginalområdet.

Alder ved inngrep: 75 % av alle omskjæringer skjer før fylte 4 år. Jentebarn i urbane områder av Debubawi Keih, Maekel og Debub gjennomgår KLL innen 30 dager etter fødsel, mens jenter i andre områder hovedsakelig blir kjønnslemlestet etter fylte fem år. 34 % utsettes for kjønnslemlestelse i første levemåned, mens 59 % gjennomgår inngrepet før fylte fem år.

Sosiokulturelle faktorer: Kvinner med lav inntekt ser ut til å være i større risiko for å gjennomgå KLL enn kvinner med høy inntekt, med 89 % utbredelse blant de med lavest inntekt og 75 % blant de rikeste. I studien fra Eritrea ble det ikke tatt hensyn til etnisk tilhørighet i datainnsamlingen. 84 % av de intervjuede mennene så ingen fordeler ved kjønnslemlestelse, mot 77 % av kvinnene. Aspekter menn trakk fram som fordeler ved kjønnslemlestelse var beskyttelse av jomfrudom (8 %) og sosial aksept (5 %). Bare 1 % mente praksisen hadde en religiøs begrunnelse eller legitimering. Blant kvinner var det 10 % som mente kjønnslemlestelse beskyttet mot førekteskapelig sex, mot 29 % som mente det i 2002.

Hvem utfører inngrepet: 80 % av all kjønnslemlestelse hadde blitt utført av tradisjonelle omskjærere, mens bare 1 % av helsepersonell.

Tendens: Bare 12 % av de spurte kvinnene støttet videreføring av praksisen, mot 82 % som var imot. Man kan også spore endring i praksis, både gjennom nedgang over tid og gjennom forskjeller mellom de yngste og eldste deltakere i siste undersøkelse. Da var utbredelsen 69 % blant de yngste kvinnene (15-19 år), noe som tyder på en stor nedgang fra en utbredelse på 93 % i den eldste gruppen (45-49 år). 95 % av kvinnene oppga at de ikke planla å utsette sin neste datter for kjønnslemlestelse.

Lov: Forbudt fra 2007.

Nasjonal forekomst: 65 % (DHS 2016)

Etniske og regionale variasjoner: Type og forekomst av KLL varierer mellom de ulike etniske gruppene, som igjen kan identifiseres ved at de bor i ulike regioner. Somaliere i Somali og Dire Dawa, Afar i Afar, Oromo i Oromia, og Harari i Harari er de gruppene og regionene hvor praksisen er mest utbredt (99-75 %). I Amhara, Benishangul-Gumuz, SNNPR og Addis Abeba er prevalensen også høy (63-54 %). De områdene med lavest forekomst av KLL er Gambela og Tigray (33-24 %).

Omkring 7 % gjennomgår KLL type III. Denne formen for KLL er spesielt utbredt i rurale strøk, blant kvinner uten utdanning og/eller lav inntekt. Når det gjelder regioner er type III særlig å finne i regionene Somali og Afar.

By/land: I rurale strøk ser man generelt en høyere prevalens (70 %), sammenliknet med omkring 50 % i urbane områder.  Hovedstaden Addis Abeba viser en prevalens på 54 %.

Sosiokulturelle faktorer: Inngrepet er noe mindre utbredt blant kristne (54-66 %) enn blant muslimer (82 %). 30 % av omskårne kvinner oppfattet kjønnslemlestelse som en religiøs plikt.

Alder ved inngrep: Alder for KLL varier mellom de ulike etniske gruppene. Jenter i urbane områder har større sannsynlighet for å bli omskåret før fylte 5 år, sammenliknet med jenter i mer rurale områder. I nordlige Amhara og Tigray blir KLL hovedsakelig utført på spedbarn, åtte dager etter fødsel. Nasjonalt blir omkring 49 % kjønnslemlestet før fylte 5 år.

Tendens: 1/4 av de intervjuede kvinnene støttet videreføring av praksisen. Man ser en nedgang i prevalensen, blant annet ved at utbredelsen blant den yngste gruppen ligger omkring 30 % lavere enn hos den eldste gruppen. Derimot vil prevalensen hos de yngste gjerne endre seg etter hvert, da de kan gjennomgå inngrepet på et senere tidspunkt. Mødre oppga at kun 16 % av deres døtre i alderen 0-14 år hadde blitt utsatt for kjønnslemlestelse. Nedgangen varierer derimot mellom regionene. Affar og Somali viser fortsatt høy prevalens blant yngre jenter (85 %), hvorav mange undergår type III.

Lov: Forbudt fra 2005.

Nasjonal forekomst: 73 % (2019/20 DHS)

Etniske og regionale variasjoner: Kjønnslemlestelse er særlig utbredt blant Mandinka/Jahanka (96 %), Fula (79 %), Sarahuleh (91 %) og Jola (86 %). Serer har noe lavere utbredelse (37 %), mens lavest utbrelse har Woloof (9 %) og Mamjago (8 %).

Regionale variasjoner mellom Basse (97 %) og Mansakonko (80 %) er regionene med absolutt høyest prevalens av KLL. Hovedstaden Banjul (48 %) og Kerewan (42 %) viser en noe lavere utbredelse av praksisen.

Typer: Type II og III er begge utbredt i Gambia. Type III er særlig utbredt i Kuntaur (19 %) og Janjanbureh (19 %). Totalt har ca. 10 % type III KLL.

Sosiokulturelle faktorer: Utbredelsen varierer også noe med økonomisk posisjon, med noe høyere utbredelse (69%) blant de rikeste enn blant de fattigste (65%). Det samme gjelder utdanning, utbredelsen blant de uten utdanning er på 70%, mens de mest høyest utdanning har en utbredelse på 73%.

Støtten til videreføring av kjønnslemlestelse var høyere hos dem uten utdanning (67 %) enn hos dem med høyest utdanning (60 %), og høyest blant de fattigeste (70 %) versus de rikeste (53 %).

Religion: Kjønnslemlestelse er mer utbredt blant muslimer (74 %) enn blant kristne (19 %). 55% av de muslimene oppfatter kjønnslemlestelse som en religiøs praksis, mens dette bare gjelder 10% av de kristne kvinnene, mens muslimske menn i noe mindre grad oppfattet kjønnslemlestelse som en religiøs praksis.

By/land: Det er noe forskjell på utbredelse mellom landsbygda (67 %), sammenliknet med byområder (74 %), da med unntak av hovedstaden Banjul med bare 48%.

Alder ved inngrep: Kjønnslemlestelse blir i all hovedsak utført på nyfødte jentebarn, ofte kun to dager etter fødsel. 65 % prosent av omskjæringene gjøres i perioden 0-5 år, mens under 1% ble utsatt for kjønnslemlestelse etter fylte 15 år. I noen tilfeller blir inngrepet gjort på kvinner som skal eller har giftet seg, eller kvinner som snart skal eller akkurat har født.

Tendens: 61 % av kvinner som selv var omskåret støttet videreføring av praksisen, mot 5% av kvinner som ikke selv var omskåret. Motstanden mot kjønnslemlestelse er noe høyer blant de med høyest utdanning (52%) enn hos de uten utdannelse (41%). k.

Lov: Ny lov fra 2016.

Nasjonal forekomst: 4% (2011 MICS)

Etniske/regionale eller kulturelle variasjoner: KLL er i Ghana primært praktisert av medlemmer av Kusasi, Frafra, Kassena, Nankani, Busanga, Walla, Dagarba, Builsa og Sisala i de tre nordlige regionene Upper East, Upper West og Northern. I tillegg praktiseres det blant immigranter fra Mali, Togo, Niger og Burkina Faso – hovedsakelig bosatt i de sørlige regionene av landet. Upper West-regionen er det området med høyest prevalens av KLL (41%), med Upper East som det andre området med relativt høy prevalens (28%). Central og Volta er  regionene med lavest prevalens (under 1%).

By/land: Kvinner i rurale områder er i større risiko for å gjennomgå inngrepet enn kvinner i mer urbane strøk. Praksisen er derimot utbredt også i enkelte urbane slumområder i sør.

Alder ved inngrep: Alder for KLL er ikke rapportert i 2011, men i 2006 MICS rapporteres det at vanlig alder er 4 til 14 år, men også med tilfeller på spedbarn, ved giftemål eller i forbindelse med første fødsel.

Tendens: Ut ifra tilgjengelige data er det vanskelig å anslå hvorvidt det har skjedd forandringer i utbredelsen av KLL i Ghana. Undersøkelsen fra 2011 oppgir at kun 1% av omskårne kvinner hadde kjønnslemlestet en eller flere av sine døtre (0-14 år). Derimot framgår det av rapporten at kvinner i all hovedsak gjennomgår inngrepet etter fylte 15 år, noe som da gjør data på omfang før fylte 15 år svært usikre. Man mener derimot å kunne se en tydelig nedgang i prevalens blant døtre av kvinner med høyere utdanning og med relativt høy inntekt.

Lov: Forbudt siden 2007.

Nasjonal forekomst: 95 % (2018 DHS)

Etniske og regionale variasjoner: Kjønnslemlestelse er utbredt nasjonalt. Lavest utbredelse er det blant Toma-folket med 69 %. Kjønnslemlestelse praktiseres på tvers av religion, av både muslimer, kristne og personer som forholder seg til tradisjonelle religioner.

Typer: Type II med fjerning av de indre og de ytre kjønnsleppene er den mest utbredte formen for kjønnslemlestelse (58 %), mens type III oppgis å bli utført på 10 %. Videre oppgir 11 % type IV og 21 % vet ikke. Av de som praktiserer type III kan Fulani, Toma og grupper i Labe og Conakry framheves. Videre ser det ut til at type III kan øke, da prevalensen blant omskårede jenter i alderen 0–4 år er på 16 %, mot altså 10 % blant kvinner i alderen 15–49 år.

By/land: På bakgrunn av den høye nasjonale prevalensen er det ingen forskjeller mellom urbane og rurale områder. Utbredelsen i hovedstaden Conakry er 95,6 %.

Alder ved inngrep: Så godt som alle jenter gjennomgår inngrepet før fylte 15 år (97 %). Av det totale antallet blir 22 % omskåret i alderen 0–4, 37 % i aldersspennet 5-9 og resten (32 %) etter fylte 10 år. I de lavere og øvre områdene av Guinea gjennomgår jentene inngrepet når de er 10 til 12 år. I midtre Guinea blir derimot inngrepet praktisert allerede ved 4-8-årsalderen. Blant Kissi, Toma og Guerzè oppgir rundt 40 % å ha gjennomgått inngrepet mellom 10–14 år.

Tendens: 65 % av kvinnene og 60 % av mennene støtter videreføring av kjønnslemlestelse. Blant familier som er negative til kjønnslemlestelse rapporteres det at det utføres et symbolsk kutt i klitoris, framfor det tradisjonelt mer omfattende inngrepet. I tillegg ser det ut til at tidspunktet for inngrepet forandrer seg. Flere gjennomgår inngrepet på et tidligere tidspunkt, mellom 5 og 9 år. Kissi, Toma og Guerzé-gruppene sies nå å praktisere kjønnslemlestelse når jentene er mellom 10 og 15 år. Den nasjonale prevalensen har blitt noe redusert fra 97–98 % i 1999 til 95 % i 2018, og ned til 92 % for jenter i alderen 15–19 år. Samtidig rapporteres det om en viss økning av den mest alvorlige typen inngrep, type III.

Lov: Forbudt fra 2000.

Nasjonal forekomst: 52 % (MICS 2018/19)

Etniske og regionale variasjoner: Kjønnslemlestelse er særlig utbredt blant de etniske gruppene Fula (94%), Madniga (90%) og Beafada (85), mens det er under 5% utbredelse blant Balanta, Manjaco og Felupe.

Typer: Av den totale prevalensen har 84 % gjennomgått KLL type II og ca. 3 % type III.

Sosiokulturelle faktorer: Utbredlsen er noe høyere hos de fattigste (41%) enn blant de rikeste (38%).

By/land: Generelt er inngrepet noe mer utbredt i rurale områder (59 %), sammenliknet med urbane strøk (43%).

Alder ved inngrep: Tidspunkt for inngrepet varierer. 43 % gjennomgår KLL før fylte 5 år, 29 % mellom 5-9 år og 18 % etter fylte 15 år.

Tendens: 13 % støttet videreføring av praksisen, mens 81 % mener den bør ta slutt. Samtidig varierer nasjonal statistikk såpass mye over år, at det er vanskelig å se en reell trend, ved siste måling i 2013 var utbredelsen rapportert til  50 til 40 og nå til 52% i løpet av relativt kort tid.

Lov: Forbudt fra 2011.

Nasjonal forekomst: Ingen nasjonale data tilgjengelige.

Etniske/regionale eller kulturelle variasjoner: Tilgjengelige data viser at praksisen er utbredt i flere områder. Blant annet i byen Ravansar i Kermanshah-provinsen vises en høy prevalens av KLL (56 %). Også i Minab i Hormozgan-provinsen lengre sør i landet er det dokumentert en prevalens på 70 %. Mens Ravansar tilhører det kurdiske området, er Minab befolket av både persisk- og kurdiskspråklige folkegrupper. Den høye prevalensen i de studerte områdene kan tyde på at praksisen er utbredt også utover kurdiske befolkningsgrupper. Det er primært type I, med fjerning av klitoris som blir praktisert.

By/land: På grunn av dataenes begrensede omfang er det vanskelig å si noe om eventuelle variasjoner i prevalens og sammenheng med urban/rural bosetting.

Alder ved inngrep: I Ravantsar gjennomgår over halvparten av jentene inngrepet før fylte 7 år (54 %). 39 % gjennomgår inngrepet mellom 7 og 14 år. Det er også rapportert om kvinner som gjennomgikk inngrepet etter fylte 18 og 21 år.

Tendens: Tilgjengelige data røper lite om utviklingen. Praksisen oppgis å møte motstand blant familier med høyere utdanning, men konsekvensene av denne motstanden er til nå ukjent.

Lov: Ingen lov som forbyr KLL.

Nasjonal forekomst: 7 % (MICS 2018)

Etniske/regionale eller kulturelle variasjoner: Kjønnslemlestelse er primært utført i de kurdiske områdene nordøst i landet med 38 %, mens prevalensen i sør- og sentrale Irak er 0,4 %. Høyest utbredelse er det i Erbil og Suleimaniya, med 47 %. I Kirkut, Dohuk og Salahaddin er prevalensen 2–4 %.

Typer: 84 % oppgir type I eller II, 4 % oppgir type IV, 1,3 % oppgir type III og 8,4 % vet ikke.

Sosiokulturelle faktorer: Risikoen for inngrepet er betraktelig høyere i familier med høyest inntekt (22 %) enn de med lavest (1,4 %). Utdanning virker motsatt, at utbredelsen er lavere hos de med høyest inntekt (6 %), mot de med lavest utdanning (13%). Likeledes er det en tydelig sammenheng mellom mødre som selv har gjennomgått inngrepet og økt tilbøyelighet til å la egne døtre bli omskåret.

By/land: Inngrepet er noe mindre utbredt i urbane områder (7 %), sammenlignet med rurale strøk (8 %).

Alder ved inngrep: Tilgjengelige data anslår at inngrepet i hovedsak utføres mellom 4 og 10 år.

Tendens: Funnene fra undersøkelsen i 2018 viser en viss nedgang fra forrige undersøkelse i 2011. Videre utrykker hele 94 % av de spurte kvinnene at de ønsker at praksisen skal ta slutt, og svært få rapporterer at de har omskåret egne døtre som på intervju-tidspunktet var i alderen 0–14 år.

Lov: Forbudt i de kurdiske områdene fra 2011.

Nasjonal forekomst: 51 % av jenter under 12 år skal ha blitt utsatt for en form for kjønnslemlestelse ifølge deres omsorgspersoner (RISKEDAS 2013).

Etniske og regionale variasjoner: I en studie fra 2008 ble Kemayoran-kvinner i Jakarta og Cijeruk-kvinner på Vest-Java funnet å ha omskåret 97-100 % av sine døtre. Muslimske familier tilhørende Banten-gruppen og innbyggere på Madura er også kjent for å praktisere KLL. Inngrepet er i indonesisk sammenheng nært knyttet til en overbevisning om at dette er en muslimsk praksis, og er derfor særlig utbredt blant muslimske folkegrupper. Type I og IV er de mest utbredte typene.

Sosiokulturelle faktorer: Det muslimske rådet utstedte en fatwa i 2008 som anbefalte at muslimske kvinner skulle utsettes for KLL fordi de så det som en regel og et symbol på Islam. De anbefalte et mildt inngrep som ikke fjerner vev.

By/land: Utbredelsen er høyere i bystrøk (56 %) enn i rurale områder (47 %).

Alder ved inngrep: Inngrepet blir hovedsakelig utført på nyfødte innen seks uker etter fødsel, eller innen fylte 5 år.

Tendens: Den begrensede tilgangen på pålitelige data gjør det vanskelig å anslå hvorvidt det er en utvikling i prevalensen av inngrepet. Flere rapporter opplyser at et betydelig antall eldre kvinner oppsøker lege for å få KLL utført, noe som kan peke i retning av en økende prevalens.

Lov: Forbudt fra 2006. Men i 2010 ble det åpnet for medikalisering av inngrepet –  doktorer, jordmødre og sykepleiere ble unntatt forbudet fra 2006. KLL er dermed tillatt praktisert av autorisert helsepersonell, noe som kraftig begrenser forbudet fra 2006.

Nasjonal forekomst: 19 % (DHS 2013).

Etniske og regionale variasjoner: Utbredelsen er høyest i fire regioner (Al-Mhrah med 85 %, Al-Hadramout med 80 % og Hodiedah med 62 %), mens seks regioner har under en prosent utbredelse.

Typer: De fleste (90 %) rapporterer at vev er fjernet, noe som indikerer type I eller II. Det er ikke rapportert om type III.

By/land: Utbredelsen er noe høyere på landsbygda (19 %) enn i byene (17 %).

Sosiokulturelle faktorer: Utbredelsen er høyere blant dem uten utdannelse (23 %) enn dem med høyere utdanning (12 %), og høyere blant de fattigste (27 %) enn de rikeste (14 %).

Alder ved inngrep: KLL blir i all hovedsak utført på jentebarn innen en måned etter fødsel. 50 % blir omskåret når de er mellom 7 til 10 dager gamle.

Tendens: Utbredelsen blant de yngste (16 %) er lavere enn blant de eldste (23 %), og man ser en nedgang på noen prosent fra tidligere målinger. Men det er likevel 19 % av landets kvinner som mener at praksisen bør videreføres, noe som omfatter like mange som de som i dag er blitt utsatt for inngrepet. De uten utdannelse og de fattigste støtter i større grad videreføring enn kvinner med høyere utdannelse og som er mer velstående.

Lov: Forbudt fra 2001.

Nasjonal forekomst: 1 % (DHS 2005)

Etniske/regionale eller kulturelle variasjoner: Inngrepet er relativt lite utbredt i Kamerun, men praktiseres i noen grad blant Choa, Fulani, Hausa og Kanuri (13 %). I tilfeller hvor KLL er blitt utført, er det hovedsakelig type II, med fjerning av indre kjønnslepper (85 %). 5 % av inngrepene er type III.

By/land: Forskjeller i utbredelse mellom urbane og rurale områder vektlegges i liten grad i de nasjonale rapportene. Man ser en tendens til lavere oppslutning rundt praksisen blant familier med høyere utdanning og sterk økonomi.

Alder ved inngrep: KLL blir i all hovedsak utført mellom 5 og 9 år. I noen tilfeller blir det også utført på spedbarn.

Tendens: Det er lite som tyder på at praksisen avtar. Derimot ser utbredelsen ut til å holde seg stabil blant praktiserende grupper.

Lov: Ingen lov mot KLL.

Nasjonal forekomst: 14,8 % (DHS 2022)

Etniske og regionale variasjoner: Utbredelsen varierer veldig etter provins og etnisk tilhørighet. Kjønnslemlestelse (KLL) per etnisitet er enda ikke publisert i siste, kun foreløpige rapport. Men i rapporten fra 2014 fant man at KLL er særlig utbredt i North Eastern (98 %), men er også å finne i Eastern (26 %), Nyanza (27 %), Rift Valley (27 %), Central (17 %), Nairobi (8 %) og kystregionen (10 %). Til sammenlikning har Western-provinsen en lav prevalens av inngrepet (1 %). Når det gjelder etnisitet, er KLL særlig utbredt blant Somali (98 %), Kisii (84 %), Maasai (78 %) og Embu (31 %). Andre større grupper som praktiserer KLL er Kalenjin 28 %), andre (Pokot, Sebei, Marakwet, Nandi, Sabaot, Terik, Tugen, Endeorois, Kipsigis og Elgeyo/Keiyo) (41 %), Meru (31 %) og Taita/Taveta (32 %). Også Kamba og Kikuyu praktiserer KLL (21-22 %). Luo (0,2 %) , Luhya (0,4 %) og Swahili/Mjikanda (2,4 %) praktiserer i hovedsak ikke KLL.

Typer KLL: Type I og II er mest utbredt med 70,1 %, mens 9,5 % har type III.

Sosiokulturelle faktorer: Utbredelsen er klart høyere hos de uten utdanning (56,3 %) og med lav inntekt (32 %) enn med høyest utdanning (5,9 %) og høyest inntekt (6,6 %). Imidlertid er det ikke forskjell i Type KLL etter inntekt og utdanning. 9 % av de som bor på landet og 6 % av de som bor i byer mener KLL er en sosial forventning. Her er det store forskjeller mellom de etniske gruppene: Somaliere (83 %), Samburu (72 %), Masai (37 %), Kisii (17 %) og andre (30 %) ser på KLL som en sosial forventning i sitt miljø. Religiøs tilhørighet har også betydning. 39,4 % av de som er blitt utsatt for KLL er kristne, mens 51 % er muslimer. Videre betrakter 18 % KLL som en religiøs plikt. Her er det også store forskjeller mellom de etniske gruppene, med 82-83 % blant somaliere, 31 % og 15 % blant masaiene, men lite hos andre grupper. Utdannings- og inntektsnivå spiller sterkt inn på utbredelsen av KLL. Blant jenter 10-14 år oppgir mødrene i de fattigste familiene i høyest grad at døtrene er kjønnslemlestet (15 %), mens det samme bare gjelder noen få (1,4 %) blant de rikeste. Enda større kontrast kan man se på utdanningsnivået til mødrene med 21 % døtre med KLL innen de er 10-14 år blant dem uten utdanning, og bare 4 % hos dem med høy utdanning.

By/land: Kvinner bosatt i rurale områder er i større grad omskåret (18,4 %), sammenliknet med kvinner bosatt i urbane områder (9,7 %).

Alder ved inngrep: Tidspunkt for inngrepet varier, men man ser en felles tendens til at alderen er synkende. Nye tall avventes, men i 2014 fant man at av den totale forekomsten oppga 45 % å ha gjennomgått inngrepet før fylte 10 år. Regionalt sett er jenter bosatt i North Eastern, Nyanza, Coast og Nairobi de som er i størst risiko for å gjennomgå KLL før de fyller 10 år. Til sammenlikning blir jenter i Rift Valley og Central primært omskåret mellom 14 og 18 år.

Tendens: Kenya er at av landene som har sett størst nedgang i utbredelse, med en nedgang fra 38 % i 1998 til 15 % i 2022. Dette reflekteres også i forskjellene i utbredelse mellom aldersgruppene, med 9,1 % hos jenter 15-19 år, mot 23 % hos kvinner over 40 år. Totalt er det bare 6 % av kvinnene og 9 % av mennene som ønsker at KLL skal fortsette. Igjen er det svært store variasjoner. Av de som støtter videreføring av KLL, er 41 % muslimer og 8 % kristne. Det er også forskjeller mellom etniske grupper som i stor grad samsvarer med utbredelsen, med 81 % av somalierne støtter videreføring av KLL, 51 % blant Samburu, men bare 23 % blant Masai og 11 % blant Kisii. Hos de fleste andre grupper er det svært liten støtte for praksisen. I praksis ser vi også stor nedgang, fra totalt 38 % i 1998 til 21 % i 2014.

Lov: Forbudt fra 2011 (under 18 år forbudt siden 2001).

Nasjonal forekomst: 31 % (DHS 2019/20).

Etniske og regionale variasjoner: Inngrepet er primært forbeholdt Sande-samfunnet, et system for initiering av unge jenter. I undersøkelsen svarer de på om de er medlem i en Sande-gruppe, hvor kjønnslemlestelse er en del av initiasjonsritualet. Dette systemet står spesielt sterkt i regionene Grand Cape Mount (71 %) og Gbarpolu (78 %), Grand Bassa (40%, men lite i Maryland og Grand Cru (3%).

Sosiokulturelle faktorer: Man ser lavere grad av medlemskap i Sande-samfunnet hos kvinner med høyere utdanning og/eller høy inntekt. Jenter/kvinner som oppgir å tilhøre tradisjonelle religioner eller ikke tilhører noe religiøst samfunn, er i større grad enn kvinner som oppgir å være kristne, medlem av Sande- samfunnet.

Typer: Primært type I, med fjerning av klitoris.

By/land: Sande-samfunnsstrukturen er i større grad å finne i rurale områder, hvor 81 % oppgir medlemskap, sammenliknet med 45% blant de som er bosatt i byer.

Alder ved inngrep: KLL utføres som en del av et større rituale som skal markere innlemming i et hemmelig kvinnelig samfunn, og også markere overgang fra barn til ung eller voksen. Alder ved kjønnslemlestelse varierer likevel ganske mye, med 25% omskåret før de fylte 5 år, 17% i alderen 5-9, 33% i alderen 10-14 og 22% når de var 15 år eller eldre.

Tendens: Det er lite data om endring i holdning, men vi ser en viss nedgang i utbredelse fra forrige undersøkelse i 2007 med 58 % til dagens 50 % i 2013, og 31% i 2019/20. De fleste kvinnene (634) ønsket at praksisen skulle avvikles, mens bare 20% støttet videreføring og 16% mente det avhang av ulike faktorer. 44% av kvinnene som er omskåret ønsker at praksisen skal opphøre mot 76% blant kvinner som ikke er omskåret. Andelen kvinner som er negative til videreføring av praksisen øker med økende utdanning og rikdom, men også nesten halvparten av kvinnene uten utdanning utrykker en negativ holdning til videreføring av kjønnslemlestelse.

Lov: Ingen lov mot KLL.

Nasjonal forekomst: Ingen nasjonale data tilgjengelig

Etniske/regionale eller kulturelle variasjoner: Svært lite data tilgjengelig. Regionalt innsamlede data oppgir høy forekomst av praksisen blant muslimske Malay, særlig i de nordlige delene av landet.

By/land: Ingen data tilgjengelig.

Alder ved inngrep: Inngrepet blir oftest utført før jentene fyller ett år.

Tendens: Av de regionale rapportene antas det at praksisen står sterkt blant de praktiserende gruppene. Fortellinger om voksne mødre og eldre kvinner som oppsøker lege for å gjennomgå inngrepet er av mange tatt som tegn på at praksisen øker i forekomst.

Lov: Ingen lov mot KLL.

Nasjonal prevalens: 13 % (DHS 2016/17)

Etniske og regionale variasjoner: Det er små variasjoner innen regionen.

Typer: Det ble ikke spurt om type, men anekdotisk kunnskap typer på at det er type IV som er vanlig, i en form der man lager små kutt i kjønnsorganene.

Sosiokulturelle faktorer: Praksisen er mer utbredt blant fattige og de med lav utdanning.

Alder ved inngrep: 83 % hadde blitt omskåret før fylte 5 år.

Tendens: Dette er første gang kjønnslemlestelse er undersøkt i Maldivene. Men forskjellen mellom 38 % blant de eldste kvinnene i undersøkelsen (45–49 år) og 1 % blant de yngste (15–19), kan tyde på en dramatisk nedgang. Videre er det bare 8 % av kvinnene som ønsker praksisen skal videreføres, mens hele 66 % mener det bør stoppe.

Lov: Det er ingen lovregulering av praksisen.

Nasjonal prevalens: 89 % (DHS 2018).

Etniske og regionale variasjoner: Utbredelsen er høy nasjonalt. Man finner særlig høy prevalens blant gruppene Bambara, Soninke, Peul/Fulani, Dogon og Senoufo i sørlige Mali, og lav utbredelse blant Songhai, Tuareg og Moor i de nordlige provinsene. Forekomsten er lavest i de nordlige områdene med Gao (0,4 %), og høyest i Koliokoro med 97 %.

Typer: 41 % type I og II, 25 % type IV, 8 % type II, og 26 % vet ikke.

Sosiokulturelle faktorer: I 2018 ble det ikke presentert utbredelse i forhold til utdanning og inntekt, men i undersøkelsen fra 2015, fant med høyere utbredelse blant de rikeste (87 %) enn blant de fattigste (63 %). Samtidig var det mer utbredt støtte blant fattige (76 %) enn de rikste (71 %). På den annen side er det ingen signifikant forskjell når det gjelder utdanningsnivå, hvor de med noe utdanning har høyest utbredelse, mens de uten utdanning (73 %) og de med høy utdannelse (72 %) har omtrent samme omfang. Det er en viss forskjell avhengig av religiøs tilhørighet, med 86 % blant muslimer, 68 % blant kristne og 82 % og 91 % på henholdsvis animister og blant de som betegnes som ikke-religiøse.

By/land: Utbredelsen er noe lavere i urbane (85 %) enn i rurale (88 %) strøk, men med store variasjoner. I hovedstaden Bamako har 91 % av kvinner gjennomgått kjønnslemlestelse, mens utbredelsen i andre byer ligger på 85 %.

Alder ved inngrep: 71 % av jentene blir kjønnslemlestet i alderen 0 til 4 år, 16 % i alderen 5–9 år, 4 % i alderen 10–14 år og 1 % etter fylte 15 år. Dogon-gruppen i Mopti- og Senoufo-regionene benytter inngrepet som et initiasjonsritual til voksenlivet.

Medikalisering: Bare mellom 0,2 (de voksne) og 1,4 % (0–14 år) er blitt omskåret av helsepersonell. De flest er blitt omskåret av tradisjonelle utøvere.

Tendens: Det har vært en liten nedgang i utbredelsen fra første undersøkelse i 1995/6, da utbredelsen var på 84 %. Videre ser man at utbredelsen er noe lavere blant de yngste (86 % blant jenter 15–20 år mot 89/90 % i eldre aldersgrupper). Praksisen har likevel fremdeles sterk støtte. 76 % av kvinnene og 74 % av mennene sier de ønsker at praksisen skal videreføres. 70 % av kvinnene og 68 % av mennene mener kjønnslemlestelse er en religiøs praksis.

Lov: Ingen lov mot kjønnslemlestelse.

Nasjonal forekomst: 64 % (DHS 2019/21)

Etniske og regionale variasjoner: Praksisen finnes i hele landet, men det er store forskjeller mellom regioner med lavest utbredelse (Tris Zemour og Inchiri med 26 %) og Hodh El Gharbi med 94 %.

Type: 55 % rapporteres Type II, 32 % vet ikke type, mens 10 % rapporterer Type III. Blant den yngste aldersgruppen, 0-14 år, rapporterer mødrene at rapporterer mødrene at 15,4 % av de med KLL ble fikk Type III.

By/land: Man ser en generelt høyere prevalens i rurale strøk (84 %), men praksisen er også utbredt i de mer urbane områdene (60 %). Det er lavere utbredelse i hovestaden Nouakchott (44,2 %) enn i andre byer (60,9 %)

Alder ved inngrep: 60 % av alle jenter blir kjønnslemlestet før fylte 5 år, mens hele 40,7 rapporterte at de ikke visste alder ved KLL. For jenter under 14 år, rapporterer mødrene at 40 % av disse har blitt utsatt for KLL.

Beslutning: I 59 % av tilfellene skal beslutning om KLL ha blitt tatt av mor og i 27 % av bestemor.

Sosiokulturelle faktorer: Utdanningsnivå, inntekt og bosetting i urbane områder virker positivt inn på nedgangen av KLL, men påvirket ikke frekvens av Type III.

Tendens: Utbredelsen har gått ned fra 72 % i 2007 til 64 % i 2019/20. Endringen gjenspeiles også i variasjon i utbredelse mellom aldersgruppene, med 55,8 % med KLL i aldersgruppen 15-19, og 70,6 % i aldergruppen 40-49. 45 % av kvinner med KLL og 33 % av alle menn oppfatter KLL som religiøst pålagt, mens 44 % av kvinnene og 26 % av mennene er negativ til videreføring av praksisen.

Medikalisering: Over 90 % av KLL rapporteres utført av tradisjonell omskjærer. Det ser ut til å være en liten økning i bruk av helsepersonell, men andelen er uansett svært liten (0,3 % hos 15-49 og 0,9 % hos jenter i alderen 0-14 år).

Lov: Forbudt siden 2005.

Nasjonal forekomst: 2 % (MICS 2012)

Etniske/regionale eller kulturelle variasjoner: KLL blir praktisert i mindre avgrensede områder spredt utover landet. Inngrepet blir primært utført blant Hausa og Zarma i Tillaberi-regionen, hvor det er registrert en prevalens på 9 %. Det er hovedsakelig to former for KLL som blir praktisert. Den ene formen for KLL som praktiseres er type II, med fjerning av indre kjønnslepper. Den andre formen for KLL omtales som «dangouria» eller «haabize» og innebærer to inngrep på to ulike stadier. Den første delen av dette inngrepet skjer allerede innen jentebarnet er 10 dager gammelt, ved at man kutter/fjerner jomfruhinnen. Den andre delen av inngrepet finner sted ved et eventuelt tidlig giftemål, angivelig for å «klargjøre» jentas kropp for samleie. Dette gjøres ved å kutte i vaginalåpningen. I tillegg oppgis 6 % å ha gjennomgått type III.

By/land: Tillaberi-regionen, hvor KLL er mest utbredt, rommer både urbane og rurale områder. Hvorvidt forekomsten varierer innad i regionen på bakgrunn av disse variasjonene, er ukjent.

Alder ved inngrep: Som det framgår i beskrivelsen av de ulike typene KLL som praktiseres i Niger, blir inngrepet i all hovedsak utført på spedbarn. Tidspunktet for inngrepet varierer derimot mellom de ulike gruppene og regionene. Fulani sies å gjennomføre inngrepet før jentene fyller åtte år, mens Gurmantches utfører inngrepet på jenter i alderen 10-15 år.

Tendens: Det rapporteres om utbredt motstand mot praksisen. Oppslutningen rundt praksisen er imidlertid økende i de praktiserende områdene, noe som kan virke uheldig på bekjempelsen. Inngrepet virker å ha slått særlig rot i Zinder og Tahoua, hvor praksisen beskyttes kraftig.

Lov: Forbudt siden 2003.

Nasjonal forekomst: 15,1 % (MICS 2022)

Etniske og regionale variasjoner: Kjønnslemlestelse er særlig utbredt i de sørlige områdene blant Yoruba (33,7 %), Igbo (22,4 %) og Edo (32,6 %). Det er lavere utbredelse hos Fulani  (7,3 %) og Hausa (6,7 %), og lavest hos Tiv og Igala med 1,9 %.

Type: Av landets befolkning oppgir 61,5 % type I eller II, 7,7 % type III, mens hele 26,3 % ukjent type.

Ukjent type dekker trolig noen andre typer inngrep primært kjent fra Nigeria. Det inkluderer følge praksiser: Angurya, som involverer skraping av vaginalåpningen, utføres oftest innen jentebabyen er syv dager gammel, og primært praktiseres i nordøst og nordvest. Gishiri-kutt, som omfatter kutt i skjedeveggen, ble i en tidligere studie ble rapportert av 13 % av kvinnene. Videre rapporterte da 7 % påføring av etsende substanser på kjønnsorganene.

Sosiokulturelle faktorer: I Nigeria er utbredelsen av kjønnslemlestelse (KLL) (type I, II og III) høyere hos de med høy utdannelse (17,18 %) enn de uten utdanning (8,3 %), og høyere hos de rikeste med 19 % enn de fattigste med 7,5 %.

Religion: Utbredelsen er størst blant de kristne. Siste studie rapporterte ikke på religion, men studien fra 2010 rapporterte at 43 % av de som er omskåret er kristne, 19 % er muslimer og 14 % har andre religioner. 23 % av kvinner med kjønnslemlestelse mente da dette var forventet ut fra deres religiøse tilhørighet, noe mer blant kristne (27 %) enn blant muslimer (18 %) og tradisjonelle religioner (33 %).

By/land: Kjønnslemlestelse er i Nigeria mer utbredt i bystrøk (20,2 %) enn på landsbygda (10,8 %), med 21,2 % utbredelse i landets største by, Lagos.

Alder ved inngrep: KLL blir i all hovedsak utført før fylte fem år (82 %), mens 7 % blir utsatt for inngrepet etter fylte 15 år.

Medikalisering: Grad av medikalisering var ikke rapportert i siste studie, men i 2010 fant man at ca. 7 % av alle jenter med KLL og 9 % av kvinner med KLL hadde fått inngrepet utført av helsepersonell, primært sykepleiere og jordmødre.

Tendens: Rapporten tyder på en viss nedgang fra tidligere studier, med 15 nå versus 20 % i 2010. Det er vanskelig å måle endring i holdning da målemåten er ulik. I siste rapport rapporterte 14,5 % av alle kvinner støtte til KLL. Men da mange av disse kommer fra områder der KLL ikke er utbredt, er det mulig det er høyere støtte der. I 2010 rapporten fant man at omkring 40 % av kvinner med KLL støttet videreføring av praksisen. Dette var relativt jevnt fordelt på tvers av religiøs tilhørighet.

Lov: En lov fra 2015 som forbyr kjønnslemlestelse gjelder bare hovedstadsområdet Abuja. Tre andre steder, Anambra, Ekiti og You har også vedtatt denne loven, men flere stater har fremdeles ingen lov.

Nasjonal forekomst: Ingen tilgjengelige nasjonale data

Etniske/regionale eller kulturelle variasjoner: Svært begrensete data på området. Det antas at prevalensen ligger på ca. 20 % nasjonalt, men at flere områder har en prevalens opp mot 100 %. Dhofar i sør er det området hvor man har mest tilgjengelige data, og hvor inngrepet er ment å være særlig utbredt. I Dhofar er det oppgitt utstrakt praktisering av type II, med fjerning av indre kjønnslepper. I de nordlige områdene er det derimot rapportert om type I, med kutt i klitoris.

By/land: Ut ifra de begrensede dataene er det få konklusjoner som kan dras om utbredelse og praktisering i rurale versus urbane områder.

Alder ved inngrep: KLL ser i all hovedsak ut til å bli utført på spedbarn, få dager etter fødsel.

Tendens: Til tross for at noe motstand mot praksisen blir rapportert fra hovedstaden Muscat,  tyder alt på at praksisen fortsatt er utbredt. I 2001 oppga 80 % av deltagerne i en statlig helseundersøkelse at de var positive til fortsettelsen av praksisen. Det rapporteres også om at flere reiser til De Forente Arabiske Emirater for å få inngrepet utført på sine døtre, ettersom det fortsatt er tillatt praktisert ved sykehus i Emiratene.

Lov: Ingen nasjonal lov mot KLL, men forbudt praktisert i statlige sykehus.

Nasjonal forekomst: 23 % (DHS 2016).

Etniske og regionale variasjoner: KLL er særlig utbredt blant Mandingo (65 %), Diola (55 %) og Soninke (59 %) i sør, og blant Poular (Fulani) (52 %) i nord. Kolda og Matam er de regionene med absolutt høyest prevalens (94 %). Høy prevalens finner man også i Tambacounda (86 %), Ziguinchor (69 %) og St. Louis (44 %). I Dakar-regionen er prevalensen 17 %. Blant Wolof (0,8 %) og Serer (0,9 %) er prevalensen lavest. Regionene Thies (7 %), Luga (4 %) og Diourbel (2 %), der disse gruppene er konsentrert, er dermed de med lavest prevalens. En jente uten utdanning er ansett som dobbelt så utsatt for å måtte gjennomgå inngrepet, som en jente med noen grad av formell utdanning. Mens type II med fjerning av de indre kjønnsleppene er den mest utbredte formen for KLL (83 %), er type III (7 %) særlig utbredt blant Soninke og Poular/Peul/Fulani, samt i noe mindre grad blant grupper av Mandingo og Diola.

By/land: Inngrepet er noe mer praktisert i rurale områder (27 %), sammenliknet med urbane strøk (19 %).

Sosiokulturelle faktorer: 81 % av kvinnene og 68 % av mennene mener at kjønnslemlestelse ikke er en religiøs praksis. Utbredelsen varierer også med religion, med 14 % utbredelse blant muslimer, 8 % blant kristne og 24 % blant de som tilhører tradisjonelle religioner. Praksisen er mer utbredt blant de uten utdannelse (17 %) enn de med høyest utdannelse (8 %). Det er også mer utbredt blant de fattigste (24 %) enn de rikeste (6 %). Ifølge statistikken utføres all kjønnslemlestelse av tradisjonelle utøvere, og ingen av helsepersonell.

Alder ved inngrep: 71 % av jentene blir kjønnslemlestet i alderen 0-4 år.

Tendens: 52 % av kvinner med KLL mener at praksisen bør videreføres. I praksis ser man en viss nedgang i utbredelse over år, fra 28 % i 2005 til 23 % i 2016. Man ser også forskjeller mellom ulike aldersgrupper, som ved siste måling var 21 % hos jenter i alderen 15 til 19 mot 26 % hos kvinner i alderen 45 til 50 år. For jenter i alderen 10-14 år, oppga mødrene at 18 % hadde blitt kjønnslemlestet.

Lov: Forbudt ved lov fra 1999.

Nasjonal forekomst: 21,6 % (MICS 2018/9)

Etniske/regionale eller kulturelle variasjoner: Det er noen variasjoner i utbredelse av kjønnslemlestelse (KLL) mellom etniske grupper. Høyest utbredelse er det blant Banda med 52,9 %, Mandja med 38,7 %, Hausa med 4,1 %, og bare 4-6 % hos Mboum, Nbaka/Bantou, Yakoma/sankgo og Zande/Nzakara.

Religion: Utbredelsen er noe høyere blant muslimer (33 %) enn blant kristne, animister og tilhørerer til andre religioner (19-20 %).

Type KLL: I siste rapport fordeler type I og II seg på den ene siden og infibulasjon på den andre siden med ca. 50/50. I forrige undersøkelse rapporterte derimot bare 7 % om Type III. Det er derfor sannsynlig at det kan være noen misforståelser i rapporteringen her, som kan ha med valg av begrep.

By/land: Praksisen er mer utbredt i rurale områder (27,5 %), sammenliknet med urbane områder (11,9 %).

Alder ved inngrep: Tidspunkt for inngrepet varier. Derimot framgår det at omkring halvparten gjennomgår inngrepet mellom fylte 10 og 14 år. 28 % blir kjønnslemlestet fra 5-9 år.

Tendens: Det observeres en markant nedgang fra 43 % i 1994/5, til 21,6 % % i 2018/19. Det rapporteres også om store holdningsendringer, der 69,3 % ønsker at praksisen skal slutte, mens bare 12,5 støtter videreføring. I tillegg er det 13,9 % som sier det avhenger av situasjonen.

Lov: Ingen lov mot KLL.

Nasjonal forekomst: 83 % (MICS 2019).

Etniske og regionale variasjoner: Inngrepet er utbredt nasjonalt, med høyest utbredelse i Karene (98 %), og lavest i Western area med 74 i byen og 79 på landet. Kjønnslemlestelse blir primært utført som et initiasjonsritual til Bondo-samfunnet, som er en hemmelig og mektig kvinneorganisasjon. Til tross for den høye nasjonale prevalensen er inngrepet sterk knyttet opp mot etnisitet, noe som gjenspeiles ved at praksisen gjennomføres innad i ens egen klan. Med bakgrunn i etnisitet er prevalensen høyest blant Mandingo, Temne og Kurankoh med nesten 90%, og lavest blant kreolene (20 %).

Type: Det er i hovedsak type I og II (84%), men en studie fant også at en del av type II hadde fjernet deler også av ytre kjønnslepper. Videre rapporterte en del kvinner (12%) at de var sydd igjen, mens kliniske studier ikke har funnet dette.

By/land: En finner at inngrepet har høyere forekomst i rurale områder (89 %) enn i byer (76 %).

Sosiokulturelle faktorer: Kvinner med lav inntekt (93 %) og uten formell utdanning (96 %) praktiserer kjønnslemlestelse i større grad enn kvinner med høyere inntekt og utdanning (75 %). Praksisen er mer utbredt blant muslimer (87 %) enn blant kristne (69 %). 43 % av kvinnene mener kjønnslemlestelse har religiøs støtte, 31% av de kristne og 46% av muslimene. Mindre enn 1% er omskåret av helsepersonell.

Alder ved inngrep: Ettersom inngrepet markerer en jentes overgang til kvinne, gjennomføres kjønnslemlestelsen hovedsakelig når jentene er mellom 8 og 18 år.

Tendens: Av kvinner som selv er blitt utsatt for kjønnslemlestelse er det 63 % som støtter videreføring av praksisen, mens 31 % er imot. Praksisen har mest støtte blant fattige og de med lav utdannelse på landsbygda. Likevel ser det ut til å være en nedgang, markert i skillet mellom 95 % utbredelse blant de eldste (45–49 år), mot 61 % blant de yngste (15–19 år).

Lov: Ingen lov mot kjønnslemlestelse.

Somalia (alle stater): 99 % (SHDS 2020).

Etniske/regionale eller kulturelle variasjoner: Somalia er i dag delt inn i tre stater som lager hver sine kartlegginger, politiske vurderinger og lovverk. Dette til tross for at Somaliland ikke er anerkjent som selvstendig land, og Puntland defineres som en uavhengig region i Somalia.

Type: I Somalia skiller man i hovedsak mellom to typer kjønnslemlestelse, den tradisjonelt mest vanlige typen er type III, infibulasjon som ofte kalles faraonisk omskjæring. Den andre typen kalles gjerne sunna omskjæring, som blir oppfattet som et lite og ufarlig inngrep, men som i praksis kan dekke alle typer (fra I til IV). I senere rapporter og policy-dokumenter finnes det også flere inndelinger, mest vanlig er å omtale en mellomform som «intermediate», sunna2 eller stor sunna. «Vanlig» sunna sammenlignes gjerne med WHO Type I og sunna2 med Type II eller en lettere type III, som betyr delvis sammensying (at man syr 2-3 sting etter å ha fjernet vev, mens infibulasjon skal medføre 4-5 sting).

I tidligere studier rapporterte 70-80% av kvinnene at de hadde blitt omskåret med Type III, mens det i studien fra helse Somalia i 2020 var rapport 63 til 65%. Det var liten forskjell i utbredelse mellom by (63%), land (65%) og nomader (64%). I rapporten som bare dekket Somaliland var det større forskjeller mellom 56% infibulasjon i by og 69% på landet og blant nomader. Utdanning gav større utslag, med mindre infibulasjon blant de med høyere utdanning (35%) enn de uten utdanning (70%) i Somaliland, og nesten samme fordeling i landet som helhet med 52% høyest utdannede og 70% de uten utdannelse. Den største forskjellen er mellom alder, altså at infibulasjon rapporteres betydelig lavere grad bland de yngste. I South Central rapporterte bare 46% av de i alderen 15-19 år at de var infibulert, mens 82% av kvinnene i den eldste aldergruppens purt, 45-49 rapporterte infibulasjon.

Sosiokulturelle faktorer: Som vist over er kjønnslemlestelse nærmest universelt, og varierer primært med utdannelse. Dette gjelder både utbredelse og holdning til hvorvidt man ønsker at praksisen skal videreføres eller ikke. Variasjoner i inntekt gjør liten forskjell på utbredelse, type og holdninger.

Kjønnslemlestelse knyttes til en viss grad til religion, og 72% av kvinnene i South Central mener at kjønnslemlestelse er et religiøst krav. Her er det liten forskjell mellom aldersgruppene og by og land, mens de med høyere utdannelse i mindre grad knytter kjønnslemlestelse til religion (44%). I Somaliland rapporterte 56% av de mente omskjæring var et religiøst krav. Dataene fra Somaliland viser at det er de yngste som i størst grad oppfatter kjønnslemlestelse som et religiøst krav, og de uttrykker også større støtte til praksisen. Det er sannsynlig at dette kan henge sammen med endringen til sunni omskjæring som i motsetning til infibulasjon knyttes til religion, ikke minst på grunn av begrepet de bruker.

By/land: Som vist over er det liten forskjell mellom by og land, både i omfang totalt og type kjønnslemlestelse.

Alder ved inngrep: KLL er tradisjonelt utført på jenter mellom 4 og 14 år, og de fleste har blitt omskåret i alderen 5 til 9 år, noen i alderen 10 til 14, og veldig få etter fylte 15 år. I studien fra South Central fant man at vanlig alder for kjønnslemlestelse har økt, fra 5-9 år i mødre-generasjonen til 10-14 år for døtrene.

Endringer: Studiene fra Somalia og Somaliland i 2020 viste svært liten nedgang i nasjonal utbredelse siden tidligere studier i 2011 og 2006. Det er noe mindre utbredelse hos den yngste aldergruppen (15-19 år) 96 mot 100% blant 45-49 år i Somaliland. Forskjellen er mindre i South Central der 99% av de yngste og 100% av de eldste rapporterte at de hadde gjennomgått kjønnslemlestelse.

De største endringen er derfor endring av type, av hvem som utførere inngrepet og hvilken alder det gjennomføres i. Endringen i type går som nevnt fra type III til mindre omfattende inngrep som kan falle inn under definisjonen på type I, II, men også III i praksis. I studien fra Somaliland fant man at omskjæring skjer i eldre alder for dagens barn og unge enn foreldregenerasjonen. Flere studier rapporterer også at kjønnslemlestelse i økende grad utføres av helsepersonell, selv om det ikke er rapportert på dette i de to siste studiene. Videre er det en økning i negativ holdning til praksisen, selv om et flertall fremdeles støtter videreføring.

Lov: Skal være forbudt ifølge en provisorisk grunnlov fra 2012, men den har ingen praktisk betydning da det ikke er utledet lover med straffebestemmelser.

Nasjonal forekomst: 87 % (MICS 2014).

Regionale variasjoner: KLL er utbredt i alle regioner, med prevalens 98 % i den nordlige staten, 96 % i røde Nilen, og 89 % ved Rødehavet. Lavest utbredelse finner man i Vest-Darfur med 61 %.

Typer: 77 % oppgir å ha type III, mens 19 % har såkalt «sunna». Med «sunna» menes ofte ulike typer inngrep, og det er derfor usikkert hvor omfattende inngrepet er i de ulike tilfellene.

By/land: I Sudan er utbredelsen av KLL nesten lik i urbane strøk (86 %) som på landsbygda (87 %).

Sosiokulturelle faktorer: I Sudan er KLL mer utbredt blant de rikeste (92 %) enn blant de fattigste (88 %), og mer utbredt blant de med høyest utdannelse (92 %) enn blant de uten utdannelse (77 %).

Alder ved inngrep: Tidspunkt for KLL varierer fra spedbarnsalder til 11 år. Det vanligste er å gjennomføre inngrepet når jenta er 6-8 år.

Tendens: 41 % av spurte kvinner støtter videreføring av praksisen, mens 53 % er imot. Man ser en økende motstand mot praksisen blant yngre kvinner med høyere utdanning. Man ser også tegn til endring i praksis med lavere utbredelse hos jenter i alderen 15-19 (82 %) enn kvinner i alderen 45-49 (92 %).

Lov: Forbudt i noen stater, 2008-2009.

Ingen data om nasjonal eller regional prevalens. Derimot framgår det av data fra Sudan at kvinner fra Sør-Sudan i flere tilfeller har tatt etter KLL tradisjoner fra nord når de er bosatt der. I hvilken grad dette gjelder for de som er bosatt i Sør-Sudan er ukjent.

Nasjonal forekomst: 10 % (DHS 2015/16).

Etniske og regionale variasjoner: KLL er særlig utbredt i Manyara (58 %), Dodoma (47 %), Arusha (41 %), Mara (32 %) og Singida (31 %). Lavest er utbredelsen i Ruvuma, Lindi og Zanzibar og Pemba med 1 %. Praksisen er særlig utbredt blant Maasai og Chagga i nord, samt blant Gogo og Nyaturu i de sentrale delene.

Typer: I de sentrale områdene er det kun oppgitt type I eller II av KLL, mens det i området rundt Victoriasjøen, til tross for en generelt lav prevalens (9 %), oppgis en høy forekomst av KLL type III. Totalt oppgir 7 % å ha type III.

By/land: Utbredelsen er på 13 % på landsbygda og 5 % i byene, med 4 % i den økonomiske hovedstaden Dar-es-Salaam.

Sosiokulturelle faktorer: 15 % av de med KLL mener det er en religiøs forpliktelse.

Alder ved inngrep: Tidspunkt for inngrepet varierer, med 32 % som oppgir å ha blitt omskåret før fylte ett år og 27 % før fylte 13 år. Nyere data viser en tendens til at inngrepet blir gjort på stadig yngre jenter.

Tendens: 13 % av dem som er blitt utsatt for KLL, mener praksisen bør videreføres. I praksis har man sett en nedgang fra 18 % på landsbasis i 1996 til 10 % i 2015. Samme forskjell kan man se mellom aldersgruppene ved siste undersøkelse, der utbredelsen blant de eldste var på 19 % mot under 5 % hos jenter mellom 15 og 19 år.

Lov: Forbudt fra 1998, gjelder kun fram til fylte 18 år.

Nasjonal forekomst: Ingen nasjonale data tilgjengelig.

Etniske/regionale eller kulturelle variasjoner: Lite data er tilgjengelig på forekomsten i Thailand. Derimot er det blant muslimer i sørlige Thailand dokumentert forekomst av type IV, da hovedsakelig i form av prikking/stikking eller farging av klitoris.

By/land: De begrensete dataene sier lite om eventuelle variasjoner mellom urban/rural bosetting.

Alder ved inngrep: Blant praktiserende grupper i de sørlige delene blir KLL hovedsakelig utført 40 dager etter fødsel, som en markering av avslutningen av morens hvileperiode. I noen tilfeller er det også utført noe senere, men innen jentebarnet fyller ett år.

Tendens: Ingen tilgjengelige data om dagens situasjon.

Lov: Ingen lov forbyr KLL.

Nasjonal forekomst: 3 % (MICS 2017)

Etniske/regionale eller kulturelle variasjoner: Praksisen er mest utbredt i de sentrale delene (14 %) og nordover i Kara (5 %) og Savannah (10 %). Det er særlig blant Cotocoli, Tchamba, Peul/Fulani, Mossi og Yanga at man finner høy prevalens av kjønnslemlestelse (85–98 %). Moba, Gourma og Ana-lfe praktiserer det også, men i mindre grad (22–12 %). Det utføres primært kjønnslemlestelse type I og II. De to største etniske gruppene, Adja-Ewe og Akposso-Akebou, praktiserer ingen form for kjønnslemlestelse.

Urban/rural: Motstand mot praksisen er mest utbredt i urbane områder, hvor det er sagt å være større kunnskap om mulige komplikasjoner.

Alder ved inngrep: Over halvparten (55 %) gjennomgår inngrepet mellom fylte 5 og 9 år. 20 % blir kjønnslemlestet mellom 10 og 14 år.

Tendens: Inngrepet er noe mindre praktisert blant yngre kvinner. Den begrensede kontrollen med å opprettholde lovforbudet fra 1998 gjør derimot at grupper fra Burkina Faso er rapportert å krysse grensa til Togo for å få inngrepet utført.

Lov: Forbudt fra 1998.

Nasjonal forekomst: 34,1 % (MICS 2021)

Etniske og regionale variasjoner: KLL varierer mellom 1 % hos noen etniske grupper til 78 % hos andre. Høyest utbredlese er det blant Dadjo, Arabere og Ouaddai med 59 til 78 %. Det er også store regionale forskjeller, mellom Batha (64 %), Guéra (64 %), Salamat (81 %),  Mandoul (80 %) og Ouaddai (82 %).  Det er medium forekomst i Moyen Chari (54 %), Wadi Fira (25 %), mens Lac og Mayo Kebbi viser lavest prevalens med under 3 %.

Religion: Kjønnslemlestelse blir praktisert på tvers av religion med er mer utbredt blant muslimer (43 %) og andre religioner (47 %) enn blant animister (10 %), katolikker (28 %) og protestanter (21 %).

Type: Type I og II er mest utbredt, mens litt over 3 % av landets kvinner rapporterer type III.

Alder ved inngrep: KLL blir i all hovedsak utført før fylte 9 år. Blant Fitri-Batha, Arabe, Ouaddaï og Hadjarau-gruppene praktiseres inngrepet mellom 0 og 9 år, mens andre grupper gjerne utfører inngrepet noe senere, mellom fylte 9 og 15 år.

Sosiokulturelle faktorer: Kvinner uten formell utdanning er overrepresentert med 39 % mot 26 % hos kvinner med høyere utdanning. Utbredelsen blant de fattigste er på 41 %, og 30 % blant de rikeste. Begge faktorer samvarierer også med økt motstand mot praksisen.

Religion: Muslimske kvinner har høyest utbredelse med 50 %, mens det er 40 % utbredelse blant katolikker og 15 % blant protestanter, og 31 % hos de som tilhører tradisjonelle religioner.

By/land: Utbredelsen er noe høyere på landsbygda med 34,6 % enn i byen med 32,2 %. Uttalt motstand mot praksisen er også høyere i byene, spesielt i hovedstaden N’Djamena og andre urbane områder.

Tendens: Bare 20 % av de 79 % av de spurte kvinnene som sa de kjente til kjønnslemlestelse, støtter videreføring av praksisen, hvor det er stor forskjell mellom støtten i urbane strøk (16 %) og rurale strøk, der 77 % støtter videreføring. Befolkningsstudiene viser også en konstant nedgang i utbredelse over tid fra 45 % i 2004 til 34 % i 2019.

Lov: Forbudt fra 2003.

Nasjonal forekomst: 0,3 % (DHS 2016).

Etnisk/regionale eller kulturelle forskjeller: KLL er primært praktisert blant Pokot og Tepeth (90 %) i Karamoja-regionen, samt blant Sebei (70 %) i og rundt Kapchorwa i øst. Inngrepet blir også praktisert av Kadam, en gruppe bosatt ved foten av Kadam-fjellet – ofte referert til som en sub-gruppe av Tepeth.

By/land: Utbredelsen er størst i rurale områder. Kapchorwa, som utgjør Sebei-gruppen sitt hovedsete, viser en betydelig lavere prevalens sammenliknet med de rurale områdene rundt. Pokot og Tepeth (og Kadam) er i all hovedsak bosatt i rurale områder, noe som gjenspeiles i prevalensen av praksisen.

Alder ved inngrep: Inngrepet blir på kryss av gruppene utført som en del av initieringsritualet til giftemål og voksenliv. Man ser derimot en tendens til at stadig yngre jenter blir giftet bort, da særlig i Karamoja.

Tendens: Man antar å se en tendens til nedgang blant Sebei, da særlig i og rundt Kapchorwa by. Blant Pokot og Tepeth framstår prevalensen som stabilt høy. Det er en tydelig sammenheng mellom lavere prevalens og familier med økonomisk trygghet og/eller tilgang til utdanning. Tidligere undersøkelser har vist til en forekomst på 0,6 % (DHS 2006) og 1,4 % (DHS 2011).

Lov: Forbudt fra 1996, 2010.

Kjønnslemlestelse er også dokumentert i andre land i Midtøsten: blant annet De forente arabiske emirater, samt blant noen nomadegrupper i Israel og Palestina.

Ulike former for kjønnslemlestelse er også funnet i flere land i Asia, deriblant hos bora-muslimene i India og Pakistan, på Sri Lanka og i Thailand. I de asiatiske landene er det ofte små inngrep som faller inn under type IV. I noen tilfeller er det rent symbolske handlinger som omtales som «omskjæring». I disse tilfellene gjør man ikke nødvendigvis noe inngrep i vevet, men påfører fargestoff eller skjærer i en frukt som symboliserer kjønnsorganet. Også fra Sør-Amerika og Georgia er det rapportert om ulike former for kjønnslemlestelse.