Hvordan snakke om kjønnslemlestelse
Hvordan snakke om sensitive temaer?
Det spesielle med samtaler om kjønnslemlestelse er at det ofte oppfattes som et følsomt tema, ikke minst av de som arbeider i hjelpeapparatet.
Mange berørte kan oppleve kjønnslemlestelse som et vanskelig tema å snakke om, blant annet fordi det kan vekke vonde følelser og fordi inngrepet er ulovlig i Norge. Derfor er det viktig å vise respekt og lydhørhet for samtalepartnerens opplevelser og meninger. For ansatte i hjelpeapparatet kan det også være vanskelig å ta opp et tema som vekker sterke følelser, og man kan være redd for å såre. Men det er viktig ikke å unngå temaet. Dersom tjenestepersonell forholder seg tause, kan det tolkes som mangel på kunnskap og omsorg, noe som kan skape usikkerhet om kompetanse og hjelpetilbud.
Tjenesteytere som ikke har vokst opp med tradisjonen, kan føle både sorg, sinne og usikkerhet i møte med jenter, kvinner og menn fra samfunn der kjønnslemlestelse er vanlig. Derfor kan det være hensiktsmessig å gjennomgå egne følelser og erfaringer med kollegaer eller andre i forkant av møtet, slik at dette ikke forstyrrer samtalen med berørte.
Noen kvier seg for å stille nærgående spørsmål om sensitive og private temaer som kjønnsorganer og kjønnslemlestelse, for eksempel fordi de frykter ikke å vise tilstrekkelig respekt eller ha nok kulturell kunnskap. En slik samtale kan også være vanskelig for de berørte, fordi de kan føle seg fordømt eller kritisert.
Samtidig er kjønnslemlestelse for dem det gjelder en tradisjon som de fleste inntil nylig har sett på som god og vært stolte av.
Vær forberedt på egne emosjonelle reaksjoner, og forsøk ikke å la dem styre måten du forholder deg til klienten på uhensiktsmessige måter (som for eksempel å gå i diskusjon, uttrykke forakt og liknende). Kommuniser aksept av personen bak handlingen. Vær bevisst på hvilken rolle du selv tar i situasjonen.
I krysskulturelle møter kan det være ekstra viktig å bruke tid på å bygge relasjon og tillit til at du ønsker å hjelpe. Noen kan ha lite tillit og føle seg mistenkeliggjort. Dersom dette skjer kan kommunikasjonen lett låse seg, noe som videre kan svekke relasjonen mellom deg og den det gjelder. Dette kan igjen gjøre samarbeidet vanskeligere. Når du og de berørte har en etablert relasjon basert på tillit er det lettere å ta opp temaet.
Det er også en ekstra maktdimensjon i det krysskulturelle møtet, fordi nordmenn representerer majoritetskulturen. Mange kulturelle minoriteter i Norge har fordommer om det norske hjelpemiddelapparatet som kan hindre dem i å åpne seg rundt temaet. Utforsk disse fordommene og gi god informasjon. Dette kan innebære frykt for å miste barna sine til barnevernet eller annet. Det er derfor særlig viktig at du er sensitiv til den berørtes kommunikasjonsstil, opplevelse og integritet i samtale om temaet. Det er viktig å ikke virke belærende om hva som er lov og ikke lov i Norge, selv om du skal opplyse om lovverket. Unngå å virke fordømmende, men utforsk heller hva pasienten selv opplever som ok og ikke ok.
Dersom formålet med samtalen er å få personen til å hindre kjønnslemlestelse, er det viktig å forstå noen begrunnelser for å gjennomføre kjønnslemlestelse.
Elementer som respekt for de eldre og frykt for lovbrudd i Norge, samt ønske om å fremstille seg som forventet, kan klart skremme berørte fra å være helt ærlige om erfaringer, holdninger og planer. Det kan gjøre det vanskelig å vite når man kan være trygg på at kjønnslemlestelse ikke skal skje. Det er også vanlig å endre holdning, og det kan skje begge veier. Derfor må man være like oppmerksom på det som ikke sies, som på det som faktisk sies.
Hvis man har mistanke om at det en person snakker om i tredje person, egentlig omhandler henne selv, kan det være hensiktsmessig å fortsette samtalen som personen ønsker. Til slutt kan man vurdere å oppsummere hovedpoengene og si for eksempel:
• «Er det slik for deg også?»
• «Kjenner du deg selv igjen i din søsters historie?»
• «Tenker du at dette har skjedd med deg også?»
For å forebygge misforståelser på bakgrunn av språkforskjeller og ulikheter, kan det være viktig å stille en del tilsynelatende dumme spørsmål, gjøre gjentakelser og gi kontrollspørsmål. Ofte kan bilder og tegninger i brosjyrer være til hjelp i samtalen. Les om hvordan bruke tolk i slike samtaler.