Hvordan snakke om kjønnslemlestelse
Gjennomføring
Her finner du tips og råd til hvordan gjennomføre gode samtaler om kjønnslemlestelse. Å bygge en tillitsfull ramme er vesentlig.
Jenter, kvinner og foresatte som kommer til et møte om kjønnslemlestelse, kan være engstelige og utrygge. De kan lure på hva de risikerer og hva som kan komme til å skje. For å etablere en avslappet og trygg atmosfære, er det viktig å vise at man har kunnskap, at hensikten er barnets/kvinnes beste, og at du er tydelig på formålet med samtalen. Den profesjonelle taushetsplikten må forklares, da den er ukjent for mange.
Man forventer ofte at det at det er et tabubelagt tema, og det at det er forbudt og stigmatisert i Norge kan bidra til å gjøre det vanskelig. Samtidig er jo kjønnslemlestelse en vanlig tradisjon der de berørte kommer fra, og således normalt for dem det gjelder.
Et godt startpunkt er delvis å begrunne samtalen med kunnskap om utbredelse av kjønnslemlestelse i opprinnelseslandet. Du kan følge opp med å spørre om deres holdninger og erfaringer. For at de ikke skal føle seg fordømt eller kritisert er det ofte hensiktsmessig å vise at man vet at mange er utsatt for press fra besteforeldre, andre slektninger eller i hjemlandet. Sjekk ut situasjonen med familien, og presenter samtalen som hjelp til å stå imot et eventuelt press. Uttrykk forståelse for de foresattes situasjon, du tar del i deres bekymring og vil spille på lag med dem for å forhindre kjønnslemlestelse. Dere har en felles interesse i barnets beste.
Du kan videre utforske deres kunnskaper om konsekvensene av kjønnslemlestelse, og kilder til kunnskapen. Gi gjerne tilbud om mer informasjon, muntlig, vis bilder og materiell de kan få med seg hjem.
Studier har vist at mange kjenner til kjønnslemlestelseloven, mens helsekonsekvensene som er en viktig begrunnelse for forbudet er mindre kjent. Du kan også vise til at kjønnslemlestelse er kriminalisert i mer enn 20 land i Afrika og Midtøsten.
Avslutningsvis kan du be de foresatte om å oppsummere hva de har fått ut av samtalen. Slik kan man sikre seg en felles situasjonsforståelse og enighet om hva som skal gjøres videre. Alternativt kan du selv oppsummere hovedpoengene og høre om dere har samme situasjonsdefinisjon.
Formålet med samtalen må komme klart fram. Er hensikten å gi informasjon med tanke på forebygging eller avverging, eller er hensikten å utforske behov for helsehjelp for jenter og kvinner som er kjønnslemlestet? Legg vekt på at det primære formålet er å hjelpe.
Dersom samtalen er forebyggende og med foresatte, bør det gis informasjon som kan styrke dem til å stå imot eventuelt press til kjønnslemlestelse av egen datter.
Hvis en jente eller kvinne er kjønnslemlestet, er målet å hjelpe og støtte henne. Du kan undersøke om hun har plager etter inngrepet, og om hun har behov for medinsisk og/eller psykologisk hjelp.
Hvis foresatte har brutt loven kan et mål også være å orientere dem om juridiske konsekvenser.
Bruk uttrykk som gir en felles forståelsesramme. Spør om hvilke ord de selv bruker og bli enige om et felles ord. «Kvinnelig omskjæring» blir som regel forstått, det samme med «kjønnslemlestelse», selv om mange opplever dette begrepet som støtende. På engelsk kan man eventuelt bruke ofte begrepet «female genital cutting».
Noen har ulike begrep for ulike typer kvinnelig omskjæring. I land der infibulasjon, type III-omskjæring er vanlig, oppfattes gjerne dette som kjønnslemlestelse, mens et mindre omfattende inngrep, ofte kalt sunna, oppfattes som noe helt annet. Det betyr at personer fra blant annet Somalia og Sudan som sier de er imot kjønnslemstelse, likevel kan støtte andre former for kvinnelig omskjæring.
Andre vanlige begreper for type III-omskjæring er «faraonisk», «lukket» og «sydd».
Det er viktig å formidle barns stilling og juridiske rettigheter i Norge. Fokuser på barnets beste, og at dette ikke nødvendigvis alltid er det samme som å følge foresattes tradisjoner.
Si gjerne noe om hvordan barn omfattes av menneskerettighetslovgivningen, og at de ifølge FNs barnekonvensjon har rett til spesiell omsorg, hjelp og spesiell beskyttelse fordi de står i en avhengighetsposisjon til voksne. Det innebærer at barnet er et selvstendig individ som ikke eies av voksne, slik at ikke engang barnets foresatte har rett til å behandle barnet på en måte som krenker dets fysiske og psykiske integritet, slik kjønnslemlestelse gjør.
Samtalegrupper voksne og ungdom:
Klikk her for å laste ned håndbok for samtalegrupper om kvinners liv og helse i eksil (pdf). Fra OK-prosjektet, 2004.
Samtalegrupper ungdom:
Klikk her for å laste ned veiviser for gruppesamtaler fra NKVTS (2010) (pdf).
Klikk her for «Den dialogiske barnesamtalen – Hvordan snakke med barn om sensitive temaer» (2011).
Kompendiet er ment å være til praktisk hjelp for fagfolk i situasjoner hvor de skal snakke med barn om temaer av følsom eller sensitiv karakter. Dette kan gjelde omsorgssvikt og ulike typer av vold og overgrep mot barn. Kjønnslemlestelse er blant disse temaene, selv om eksemplene i kompendiet er hentet fra andre situasjoner. Kompendiet er forfattet av Åse Langballe ved NKVTS.